Bokavsløringer ryster politikken

I den spennende nye boken "Landssvikerne – Spillet. Oppgjøret. Dommene" fremsætter forfatter og historiker Aage Georg Sivertsen en kontroversiell påstand: Statsminister Jonas Gahr Støres formue på over 100 millioner kroner kommer fra såkalte "tysker-penger".

Jøtul: En familiearv med krigshistorie

Hovedkilden til Støres formue skal være selskapet Jøtul, kjent for sine vedovner laget av støpejern. Selskapet ble overtatt av Støres morfar, Johannes Gahr, på 1920-tallet, og ble senere solgt ut av familien. Sivertsen hevder at Gahr skal ha gjort betydelige fortjenester under krigen ved å tredoble salget sammenlignet med 1930-tallet.

Motstand eller samarbeid?

Sivertsen stiller spørsmål ved påstandene om at Gahr var en del av motstandsbevegelsen. Han hevder i stedet at Gahr samarbeidet nært med tyskerne for å øke salget av ovner. Dette står i kontrast til Støres tidligere uttalelser om sin morfar, som han har beskrevet som anti-nazist.

Støre svarer på anklagene

Under et folkemøte i Trondheim avviste Støre påstandene fra boken resolutt. "Jeg tar avstand fra disse påstandene," sa han til nettavisen. Han understreket at Gahr ledet en jernstøpebedrift som var underlagt granskning etter krigen, men at Jøtul ikke ble fulgt opp. Støre hevder at hans morfar hadde viktige tillitsverv og var en del av hjemmefronten.

St. Olavsmedaljen og krigen

Johannes Gahr ble tildelt St. Olavsmedaljen i 1953, men Sivertsen mener det ikke finnes bevis for at han var anti-nazist. Han spør retorisk om man kunne tjene så mye penger under krigen hvis man var imot NS.

Hjemmefrontens lys og skygger

Støre svarer på kritikken ved å vise til dokumenter i Riksarkivet som støtter hans påstand om at Gahr var en del av hjemmefronten. "Det er rart for meg, som ble født 20 år etter krigen, å skulle svare på disse spørsmålene. Men dokumentasjonen er klar; han var anti-NS og drev en virksomhet i tråd med hjemmefrontens krav."