Det er nå klart at EUs kommende kommisjon står overfor betydelig motstand, til tross for tidligere antydninger om en smidig godkjennelse uten kontroverser. Stridighetene har blusset opp, særlig mellom de to dominerende partigruppene i EU-parlamentet, det høyreliberale Europeisk folkeparti (EPP) og de sosialdemokratiske Sosialistene og Demokratene (S&D).

Dersom konflikten ikke løses, kan det ramme planene om å få kommisjonen godkjent allerede neste uke, noe som vil bety at den ikke kan påbegynne sitt arbeid før midten av desember. Dette kan potensielt gi kommissærene svært lite tid til å forberede seg på Donald Trumps mulige retur til Det hvite hus, som kan få store konsekvenser for EUs politikk og forhold til USA.

Spillet begynte med EPPs motstand mot kvinnen som skulle bli visepresident og ny klima- og konkurransekommissær, den spanske sosialdemokraten Teresa Ribera. Under en høringsprosess i EU-parlamentet ble hun utsatt for hard kritikk for sin rolle som klimaminister i Spania, spesielt med tanke på styringen før flomkatastrofen i Valencia. EPP har stilt som krav at Ribera må trekke seg fra sin stilling dersom hun blir siktet for noe i Spania, noe som setter henne i en prekær situasjon.

I takt med denne konflikten har S&D svart med å kreve at Italias kandidat Raffaele Fitto, tilhørende den mørkeblå partigruppen ECR, må miste sin visepresidentpost. De stiller også spørsmål ved Ungarns kandidat Oliver Varhelyi fra gruppen Patrioter for Europa. EPP støtter derimot begge disse kandidatene, som en strategi for å opprettholde mulighet for samarbeid med partier lengre til høyre.

S&D anklager nå EPP-leder Manfred Weber for å utfordre den tidligere enigheten om å holde de EU-kritiske partiene på avstand, og hevder at EPP risikerer EUs stabilitet i sin jakt på makt.

Spørsmålet om balansen mellom partiene har blitt så alvorlig at kommisjonspresident Ursula von der Leyen har innkalt lederne for partigruppene til krisemøte. De tre største gruppene, i samarbeid med De grønne og The Left, utgjør et flertall som oppleves som en motvekt til den ytterste høyres innflytelse i parlamentet.

Italias statsminister Giorgia Meloni fra ytre høyre-partiet Italias brødre har nå også kastet seg inn i striden og hevet stemmen for å sikre en mektigere posisjon for Italia i den nye kommisjonen. Hun spør hvordan et så stort land som Italia kan bli nektet en betydelig visepresidentpost.

Hva vil konsekvensene bli dersom ikke en enighet oppnås? Og hvordan vil denne maktkampen påvirke EUs fremtidige politikk? Den kommende uken vil bli avgjørende for EUs politiske landskap.