
Dottera til Elon Musk slår tilbake: – Definitivt en nazi-hilsen
2025-03-20
Forfatter: Sofie
Vivian Jenna Wilson, datteren til milliardæren Elon Musk, har ikke holdt tilbake i sitt kritiske syn på farens handlinger. I et intervju med Teen Vogue beskriver hun sitt aversjonsforhold til Musk og hans politiske meninger.
"Jeg ser ting om ham i nyhetene og tenker: 'Det er pinlig'. Jeg burde sikkert ha postet om det og tatt avstand fra det, noe jeg har gjort et par ganger," sier hun og refererer til sin aversjon mot farens offentlige uttalelser og politiske valg.
Vivian, som er en av Musks 14 barn, kom ut som transkvinne i 2020 og har siden den gang fått betydelig medieoppmerksomhet. "Jeg har ikke snakket med ham siden 2020. Det er nesten et halvt tiår siden. Takk Gud," forteller hun. Datterens forhold til sin far har vært anstrengt, spesielt etter hun måtte be om foreldrenes tillatelse for å starte hormonbehandling.
Elon Musk har også uttrykt sin avstand fra Vivian. I et intervju med den kontroversielle Jordan Peterson var han tidlig ute med å si at Vivian var "drept av woke-viruset", en kommentar som har fått stor oppmerksomhet. Wilson har tydeliggjort sin avstand fra denne uttalelsen, og selv på TikTok forklarer hun at hun ikke er død, men aktiv i å fremme forståelse for transpersoner.
I en ny avsløring delte Vivian at hun oppdaget en ny halvbror mens hun leste på Reddit, noe som ikke er første gang hun har lært om nye søsken online.
Som en ung transkvinne er hun bekymret for situasjonen til transungdom i dagens politiske klima. "Folk forstår ikke at det å være trans ikke er et valg," understreker hun. Hun viser også til andre marginaliserte grupper som påvirkes av det nåværende regimet og påpeker viktigheten av å beskytte både transungdom og familiene deres.
"Definitivt en nazi-hilsen," konkluderer hun når hun oppsummerer sin far og hans politiske ideer, og markerer en tydelig avstand fra ham og hans holdninger. Vivian Jenna Wilson står nå frem som en sterk stemme i kampen for rettighetene til transpersoner og balanserer sitt personlige liv med det offentlige. Er dette bare begynnelsen på hennes kamp for anerkjennelse og forståelse?