Innledning

NORD-CAROLINA, USA: – Pressen har vært med på å skape myten om Donald Trump, sier Clayton Weimers, direktør for Reportere uten grenser. Med sin karakteristiske stil og kontroversielle uttalelser har Trump vært en konstant tilstedeværelse i amerikansk media i flere tiår.

Ved hjelp av TV-innslag, anonyme tips og suksessprogrammet «The Apprentice», klarte Trump å omgjøre sitt image fra en eiendomsutvikler i New York til en nasjonal kjendis. Likevel reiste han til makten i Det hvite hus med en bakgrunn der kritikk mot hans velstand og makt var utbredt. Ifølge New York Times ble hans formue betydelig påvirket av generøse utbetalinger fra faren, Fred Trump.

Trumps forhold til pressen

Trump’s forhold til pressen er anstrengt, det er ingen tvil om det. Weimers bemerker at til tross for at media i mange måter var med på å bygge opp Trumps image, har han alltid vært skeptisk og til tider fiendtlig overfor dem. Dette forholdet har blitt enda verre i løpet av hans politiske karriere, spesielt etter hans første presidentperiode hvor han kalte pressen for «folkets fiende». Årsaken? Artikler eller spørsmål han misliker får raskt stempelet «falske nyheter».

– Han takler kritikk dårlig, sier Weimers.

Angrep mot pressen i valgkampen

I løpet av den pågående presidentkampanjen har Trump igjen og igjen angrepet pressen, med hundrevis av utfall mot dem under valgkampmøter, ofte med publikum som buet på journalister. Weimers’ analyse viser at Trump utfordret pressens integritet 108 ganger alene i valgkampens siste måneder.

Voldelig retorikk og trusler mot medier

Det er ikke bare retorikken som skaper bekymring; Trump har også uttalt at han ikke ville hatt noe imot at folk «skjøt mot pressen». Dette utsagnet bekymrer Weimers, som påpeker at voldelig retorikk kan bidra til faktisk vold.

Trump har også truet media i fortiden, inkludert å foreslå å fengsle journalister som ikke avslører kildene sine. Kildevern er essensielt i journalistikk, og Weimers føler seg presset av den økende trenden av politiske ledere som ønsker å kontrollere og kneble media. Ifølge Weimers kan en potensiell tilbakevending av Trump til makten føre til mer av det samme, inkludert trusler mot presseorganisasjoner og deres ansatte.

Fremtiden for journalistikk i USA

Med tradisjonelle medier i USA som møter motgang, er ikke Weimers optimistisk i forhold til hva som ligger foran. Han advarer om at journalistikk i flere tiår har tapt kredibilitet, særlig ved å fokusere for mye på politikken i hovedstaden, mens lokaljournalistikken – som er avgjørende for lokalsamfunn – har blitt svekket.

Muligheter for samarbeid

Til tross for vanskelighetene som kan oppstå for pressen, ser Weimers noen muligheter for samarbeid, særlig på saker som pressefrihet i autoritære regimer. Hvis Trump kan samles med andre ledere for å adressere journalisters rettigheter globalt, kan det være et tegn på at det finnes felles interesse.

Konklusjon

Etter alt dette gjenstår det å se hvordan politikken videre vil påvirke medieklimaet i USA, og om Trump vil fortsette sin kamp mot pressen når han eventuelt er tilbake i presidentkontoret. Det kan være gunstig å følge med på hvordan disse dynamikkene utvikler seg, ettersom de kan få langvarige konsekvenser for journalistikkens framtid.

Ytterligere bekymringer

Trump har fortsatt en stor tilhengerskare som hevder at han er offer for en journalistisk heksejakt, noe som øker polariseringen rundt mediene i USA. Samtidig er det bekymring for at Trump vil forsøke å innføre tiltak som ytterligere utfordrer medienes frihet dersom han vinner presidentvalget igjen.