Den tiltalte har erkjent å ha drept Elisabeth Karete Bjørkavåg Ravnå (45) da rettssaken startet i Trøndelag tingrett den 10. september.

Mannen, som er diagnostisert med lav IQ og lettere psykisk utviklingshemming, står overfor alvorlige spørsmål om strafferettslig tilregnelighet. Retten måtte vurdere om han kunne dømmes til forvaring. Aktor henviste til at tiltalte hadde en IQ på 65, og ifølge lovverket skulle det ikke vurderes om han var tilregnelig.

Forsvarerens argumenter var basert på en annen tolkning av loven, der det ble lagt vekt på tiltaltes alvorlige psykiske utviklingshemming. Sakkunnige vitnet om at tiltalte hadde flere diagnoser, noe som svekket hans evne til å forstå konsekvensene av sine handlinger. Han hadde også en utviklingsforstyrrelse fra barndommen som gjorde at han fungerte dårlig i dagliglivet.

Trøndelag tingrett konkluderte med at personer med IQ over 60 kan fortsatt betraktes som å ha «høygradig psykisk utviklingshemming», og dermed ikke kan straffes.

Drapet skjedde etter en konflikt mellom tiltalte og fornærmede, som var naboer i kommunale leiligheter i Trondheim. Dagen for drapet hadde Ravnå vært på besøk hos tiltalte, og det oppsto en diskusjon om katteholdet hans. Fornærmede skal ha truet med å anmelde ham til Mattilsynet, noe som irriterte tiltalte.

Under rettssaken forklarte tiltalte at han angrep Ravnå med et sverd, som han slo henne med i bakhodet. En rekke slag kom etterfølgende, og tiltalte innrømmet at han tenkte lite på konsekvensene av sine handlinger.

Forsvarer Jasmin Gheshlaghi påpekte at tiltaltes evner til å klare seg selv er sterkt begrenset. Hun fremhevet forholdene i tiltaltes bolig, og bemerket at det ikke var en trygg eller passende plass for noen å bo.

Interessant nok hadde tiltalte vært på radaren til politiet fem år før drapet, da han ble omtalt i et prosjekt for personer med høy risiko for vold. Det ble konkludert med at han kunne utgjøre en trussel. Etter drapet ble hans tidligere interaksjoner med hjelpeapparatet nøye vurdert av Trondheim kommune og St. Olavs hospital, som fant at ingen tidligere tiltak ville ha redusert risikoen for alvorlig vold.

Aktor, statsadvokat Per Morten Schjetne, har indikert at han vil vurdere domen nøye, og Riksadvokaten vil avgjøre om saken skal ankes til lagmannsretten. Under rettssaken uttrykte Schjetne at tolkningen av paragraf 20 om skyldevne er så uklar at det kan være hensiktsmessig å bringe saken inn for Høyesterett for avklaring.

Dette drapet har ikke bare rystet lokalsamfunnet, men det stiller også spørsmål ved strafferettslige tilnærminger til personer med psykiske utfordringer. Vil dette skape endringer i lovverket? Dette er en sak å følge med på.