Google, Equinor, Linde og Fortescue er blant de største aktørene som etterspør strøm i Norge.

Frem til nylig har det vært uklart hvilke selskaper som søker om mest strøm, da noen har annonsert prosjektene sine offentlig, mens andre har ønsket unntak fra offentlighet.

Mandag den 23. oktober 2023 offentliggjorde Statnett listen over selskaper som har fått reservert strøm eller som står i kø for fremtidige reservasjoner.

Elisabeth Vike Vardheim, konsernsjef i Statnett, påpeker betydningen av åpenhet når ressurser er begrenset: "Å få tilgang til strøm er et knapphetsgode. Det er derfor viktig med åpenhet om hvem som står i køen for tilgang."

Statnett, som har ansvar for å utvikle og drifte det norske strømnettet, har avdekket at følgende selskaper har fått reservert mest strøm:

- Linde, et ledende multinasjonalt gasselskap, har fått tildelt 500 megawatt for sitt hydrogenanlegg i Kvinesdal.

- Equinor har fått 350 megawatt til elektrifiseringsprosjektet på Melkøya.

- Bulk har fått 300 megawatt til sitt datasenter utenfor Kristiansand.

- Australske Fortescue har fått 300 megawatt til et hydrogen- og ammoniakkanlegg i Hemnes, samt ytterligere 300 megawatt til et anlegg i Svelgen, Bremanger.

- Green Mountain har fått 290 megawatt til sitt datasenter i Rogaland.

Til sammenligning betyr 500 megawatt et mulig forbruk på 4,38 terawattimer strøm per år, om drift skjer døgnet rundt. Dette tilsvarer omtrent tre prosent av Norges totale kraftproduksjon.

Det er verdt å merke seg at det finnes en stor etterspørsel etter strøm til datasentre. Disse anleggene jakter på mer strøm enn andre bransjer, og Statnett melder om en merkbar økning i forespørslene fra disse selskapene. Med den pågående debatten om hvordan strømmen prioriteres, kritiserte sjefen for våpenprodusenten Nammo staten for å prioritere "kattevideoer" på TikTok fremfor kritiske samfunnsfunksjoner.

I tillegg til datasentre er det også selskaper som bygger hydrogen- og ammoniakkanlegg som har fått og ønsker mest strøm. Fortescue er i front med sine plansjer om storstilt energiproduksjon i nord.

Den voksende strømkrisen i Norge skyldes en kombinasjon av teoretiske prosjekter og en ineffektiv utbygging av kraftnettet. Etter hvert som behovet for elektrifisering av oljeplattformer og andre prosjekter øker, viser det seg at kapasiteten i nettet ikke strekker til. Riksrevisjonen har vært kritisk til denne situasjonen, og har fremhevet at Statnett og nettselskapene ikke har økt kapasiteten i takt med det voksende behovet.

Riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen har stilt spørsmål ved hvorfor behovet for mer strøm har vært kjent så lenge uten at nødvendig tiltak har blitt iverksatt. Vike Vardheim erkjenner at det kan være forsinket å bygge ut nettet, men understreker også at noen kunder har hatt så stort behov at kapasiteten ikke har vært tilgjengelig.

Behovet for strøm for å elektrifisere samfunnet har vært en kjent problemstilling i flere år, men nå er vi i en situasjon der det kreves øyeblikkelig handling på alle fronter. Vil norske myndigheter og Statnett klare å håndtere denne hastende situasjonen før det er for sent? Det gjenstår å se!