I dag kan man si at migrasjon er den avgjørende faktoren i den politiske debatten, akkurat som Bill Clinton sa om økonomien i sin tid. Nasjonalkonservatismen blomstrer overalt i den vestlige verden, og migrasjon er en sentral årsak til dette. Fenomener som MAGA-trumpisme, Brexit, og nasjonalistiske bevegelser i ulike europeiske land kan alle sees som et svar på innvandringspolitikk og de sosiale utfordringene dette skaper.

Russlands president Vladimir Putin forstår dette godt og gjør alt for å flytte flere migranter til de vestlige grensene, noe som tvinger naboland som Finland til å ta strenge tiltak for å stenge grensen.

Sverige og Danmark har også blitt rystet av kritikk, hvilke er symptomatiske for en internasjonal utforskning av hva som virkelig skjer. Det ser ut som EU, i sin iver etter å opprettholde prinsippene om fri bevegelse av arbeidskraft, ofte overser nasjonenes rett til å bestemme over egen innvandringspolitikk.

Da den britiske statsministeren David Cameron forsømte å ta grep om arbeidsinnvandringen fra EU, skapte det en situasjon der Storbritannia fikk flere innvandrere fra Commonwealth-landene – noe som er vanskeligere å integrere.

Den amerikanske innvandringspolitikken under demokratene har også gitt mange en oppfatning av at sosiale spørsmål har overtatt som viktigere enn de dagligdagse utfordringene mange mennesker står overfor, spesielt i lys av globaliseringen, som skaper både velstand og usikkerhet.

Som Danmarks første integrasjonsminister, har jeg personlig fått erfare hvor viktig det er å ta innvandringspolitikken på alvor. Perioden min fra 2001 satte i gang endringer som mange andre land i dag misunner. Det var massiv støtte for reformer som begrenset familiegjenforeninger, en nødvendighet for å hindre såkalte “henteekteskaper” fra hjemland med uønsket innvandring.

Det er interessant at danske sosialdemokrater, som i dag omfavner en strengere innvandringspolitikk, tidligere motsatte seg endringene. Svend Auken, partilederen på 1980-tallet, avviste kravene om restriksjoner, og Poul Nyrup Rasmussen overså advarslene fra innvandringsministeren sin, noe som førte til at hun sluttet seg til mitt parti, Venstre.

Det er tydelig at de vedvarende endringene i innvandringslovgivningen har blitt moderne og blitt en av de mest hellige aspektene ved dansk politikk. Forskjellen på forholdene i Danmark og Sverige er blitt mer og mer åpenbar. I dag kan man ikke ignorere effektene av en lax innvandringspolitikk, som vi kan se i Sverige. Der har tilstrømningen av migranter og integrasjonsvansker ført til en økende politisk spenning.

Migrasjonen må tas på alvor! Det handler ikke bare om demografi, men om hvordan vi former samfunnet for fremtidige generasjoner. Den pågående debatten er mer relevant enn noen gang, og det er vanskelig å overse de etiske og humanitære implikasjonene av dagens politikk.