De intense kampene om plassene i Kongressen nærmer seg slutten.

Republikanerne har allerede vunnet flertall i Senatet.

Det demokratiske partiet har klart å forsvare flere av sine seter i Representantenes hus, ifølge AP, men også der ser Republikanerne ut til å oppnå flertall.

For å oppnå flertall må et parti ha 219 representanter. På lørdag ettermiddag har 212 republikanere fått plass, mot 200 demokrater.

Hva betyr det at samme parti kontrollerer både Det hvite hus og Kongressen?

– Den mektigste presidenten i amerikansk historie

Da nyvalgte Donald Trump talte på seiersfesten sin i Mar-a-Lago, la han vekt på at de amerikanske velgerne hadde gitt ham et «historisk mektig mandat». Trump, som er den første republikanske presidentkandidaten på 20 år til å vinne folkestemmen, er nå i en posisjon der partiet hans ligger an til å få flertall i hele Kongressen.

Dersom dette skjer, betyr det i praksis at Trump, når han tiltrer som president, slipper å forholde seg til opposisjonen for å kunne styre landet som han vil.

Under sin første presidentperiode, ble Trump konstant utfordret av medlemmer fra sitt eget parti, noe som skapte frustrasjon for ham.

– Trump ble frustrert da rådgiverne hans sa at han ikke hadde makt til å gjennomføre planer han hadde. Denne gangen vil han velge ansatte som sier «ja» i stedet for «nei», sier professor i statsvitenskap, Hilmar Mjelde.

– Dette gjør Trump til den mektigste presidenten i amerikansk historie.

Derfor er valget til Kongressen så betydningsfullt

Amerikanerne stemte ikke bare over landets neste president denne uken, men også over hvem som skal fylle landets lovgivende forsamling, Kongressen.

Kongressen består av to kammer: Senatet og Representantenes hus. De to kammerne kan ha ulikt politisk flertall og bli styrt av forskjellige partier, noe som kan komplisere presidentens evne til å få gjennomslag for sin politikk.

For en president er det alltid enklere å få gjennomført politiske tiltak når flertallet i begge kammerne kommer fra samme parti som ham selv. Dette ser ut til å være på vei til å bli en realitet nå.

Senatet, der Republikanerne har flertallet, godkjenner blant annet presidentens nominasjoner til dommerstillinger og kan nedlegge riksrett mot presidenter.

Visepresidenten i USA er den formelle lederen av Senatet, selv om det i praksis er en person kalt «president pro tempore» som styrer.

Visepresidentens rolle i Senatet er mer enn bare symbolsk; han eller hun kunngjør resultater fra valg. Dette ble spesielt tydelig i 2020, da Trump presset sin visepresident Mike Pence til å motsette seg godkjenningen av Joe Bidens seier i presidentvalget.

Fra skyggen av makt

Presidentembetet har fått økt makt over tid, i stor grad fordi presidentene har vært i stand til å utvide sine fullmakter.

Trump har i løpet av sin politiske karriere vist en tendens til å kjempe mot alle former for begrensning på makten sin. Mjelde peker på tre faktorer som bidrar til å gjøre Trump spesielt mektig:

1. Høyesterett har nylig utvidet presidents juridiske immunitet.

2. Store deler av velgerne har mistet tilliten til mainstream-media.

3. Trump trenger ikke bekymre seg for velgernes dom, siden han allerede har sittet i fire år og kan bare gjøre det samme igjen.

Men det finnes fortsatt sikringer. Valg til Representantenes hus og en tredjedel av senatorene foregår annethvert år, noe som kan føre til at flertallet skifter i løpet av en presidentperiode.

Dette har vært vanlig i nyere tid, noe som førte til at Trump måtte samarbeide med motstandernes ledelse for å få gjennomført sin politikk i 2018 og Biden i 2020.

I tillegg vil USAs føderale system fortsatt begrense Trump. Delstater styrt av Demokratene vil stå som uavhengige maktsentre som kan motsette seg Trumps agenda, da de har stor kontroll over egne politiske beslutninger.

Betydningen av nye høyesterettsdommere

Hvem som styrer rettsvesenet, vil få stor betydning for en president med fire saker om straffeforfølgelse og to riksretter henging over hodet. Mange av de mest sentrale politiske beslutningene i USA blir gjort av Høyesterett, der ni dommere har livslange utnevnelser.

Trumps utnevnelser har allerede endret spillereglene betydelig. At han fikk inn tre konservative dommere i sin første periode, var avgjørende for opphevelsen av den nasjonale retten til abort i 2020.

Når han entrer Det hvite hus igjen i januar 2025, er sjansen stor for at han kan få inn flere dommere. Hvis han får inn tre eller fire nye, vil de konservative ha et solid flertall i Høyesterett.

– Dette har stor betydning, da det er disse dommerne som i juli ga presidentene nesten total juridisk immunitet, avslutter Mjelde.

Også lavere domstoler kan bli avgjørende i den fremtidige maktkampen, med dommere som har Trumps tillit til å håndtere saker avgjørende for hans politikk.