Den største risikoen i 2025: Vil USA og Kina gå mot en ny kald krig?
2024-12-18
Forfatter: Jakob
I en fersk analyse, antyder det kanadiske makrofirmaet Alpine Macro at den mest betydningsfulle geopolitiske risikoen i 2025 kan oppstå fra en ytterligere forverring av forholdet mellom USA og Kina.
Spenningene mellom de to supermaktene har økt betydelig i løpet av 2024, delvis som følge av at Biden-administrasjonen innførte nye toller på en rekke kinesiske varer og startet regulering av kritiske teknologiske komponenter, inkludert halvledere. Som svar har Kina kuttet eksporten av sjeldne jordarter og dronerelaterte komponenter, samtidig som de har iverksatt undersøkelser mot selskaper som Nvidia.
Med Donald Trump muligens tilbake i Det hvite hus i 2025, forventer Alpine at det vil bli innført enda høyere tollsatser og strammere kontroller på både eksport og investeringer til Kina. Dette kan signalisere en intensivering av handelskrigen som har preget forholdet mellom de to landene i flere år.
Det store spørsmålet for det kommende året er hvor omfattende avkoblingen mellom USA og Kina vil bli. Ifølge analysene til Alpine er en total avkobling usannsynlig, men en delvis avkobling særlig innen teknologi, avansert produksjon, kritiske materialer og fornybar energi er høyst mulig.
"USAs allierte vil fortsatt møte økonomisk press for å tilpasse seg Washingtons politikk. Vi tror de vil følge etter, om enn motvillig, redd for amerikanske sanksjoner og med frykt for en ny situasjon lik Kina-sjokk 2.0," uttaler Alpine.
Flere handelsbarrierer?
Alpine spår at EU og andre amerikanske allierte, inkludert større nasjoner i fremvoksende markeder, trolig vil fortsette å implementere handelsbarrierer og eksportkontroller mot Kina. Dersom dette skjer, kan Kina respondere med en valutadevaluering, en taktikk de benyttet seg av under Trumps første presidentperiode.
I tillegg vil de muligens innføre ytterligere stimuleringstiltak, endre handelsruter via tredjeparter, og implementere mer stringent handels- og investeringssanksjoner.
Strategisk sett kan Trump imidlertid søke avspenning. Store konflikter, som for eksempel i Taiwan-stredet, ser ut til å forbli usannsynlig. Trump-administrasjonen kan ha som mål å oppnå en fase II-avtale med Kina for å stabilisere handels og investeringsbånd, selv på reduserte nivåer.
En avtale kan føre til lavere spenninger og en mer forutsigbar relasjon mellom to av verdens største økonomier. Imidlertid vil Kina muligens stå overfor økende ekskludering fra vestlige teknologimarkeder, høyere tollsatser og vestlige selskaper kan oppleve mindre tilgang til det kinesiske forbrukermarkedet. Dette må sees i sammenheng med den pågående kampen om teknologi- og handelsdominans, som kan defineres som den nye kaldkrigen i vår tid.