Den nye læreplanen for matematikk, innført i 2020, står nå overfor kraftig kritikk. Spørsmålet mange stiller seg er: Hva skjer med elevenes regneferdigheter? Hedda Birgitte Huse, avdelingsdirektør i Utdanningsdirektoratet, erkjenner at resultatene fra nasjonale prøver og internasjonale studier som PISA og TIMSS er bekymringsverdige. Disse resultatene vil snart bli offentliggjort, og skoler og universiteter ser nøye på hva de innebærer for fremtidig utdanning.

En essensiell del av den nye læreplanen er å fokusere på forståelse og refleksjon over matematiske metoder, snarere enn ren regning. Dette kan ha ført til en nedprioritering av grunnleggende regneferdigheter. Huse understreker at skoler og lærere må være proaktive i å implementere virkningsfulle undervisningsmetoder.

Og hva med studentene? Forskning viser at selv studenter med toppkarakterer i matematikk-fag som R2 sliter med grunnleggende regning. Dette antyder et alvorlig problem som strekker seg fra grunnskolen opp til høyere utdanning.

Kritikken fra akademikere og lærere er klar: Det gjelder å prioritere regneferdigheter for elever og studenter som står overfor stadig mer komplekse matematiske utfordringer i høyere utdanning. Den kommende antologien med PISA-resultater og TIMSS-data kan gi oss verdifull innsikt i situasjonen til norske elever.

Eksperter foreslår at vi må jobbe sammen, inkludert høyere utdanningsinstitusjoner, for å utvikle programmer som kan forbedre elevenes regneferdigheter. Det er tydelig at det ikke finnes en enkel løsning, men en helhetlig tilnærming som involverer aktører på alle nivåer er nødvendig for å styrke norsk utdanning i matematikk. Er vi klare for en revolusjon i undervisningen? Tiden vil vise!