Strava er ikke lenger bare en app for å loggføre treningsøkter; den har utviklet seg til et inspirerende fellesskap hvor brukerne konkurrerer med hverandre om å oppnå treningsmål og dele sine personlige rekorder. Gjennom detaljerte analyser får du innsikt i treningsutviklingen din, fra når det er på tide å bytte ut løpeskoene til hvordan du konstant forbedrer deg.

Men det som virkelig skiller Strava fra andre treningsapper, er fellesskapsfølelsen. Brukerne gir hverandre kudos og motiverende kommentarer, og på mange måter blir appen din digitale treningspartner. Men etterhvert som jeg ble kjent med en absurd trend, kunne jeg ikke unngå å stille spørsmålet: Hva har treningen blitt til?

Kanskje har du hørt om "Strava jockeys"? Dette er et fenomen hvor folk betaler andre for å trene for dem. Den betalte «jockeyen» logger så inn på kundens Strava-profil og poster treningsøkter som om de selv har utført dem. Øktene justeres for å passe inn med kundens eksisterende prestasjoner, noe som gjør det vanskelig for andre å oppdage jukset.

Denne ekstreme trenden er symptomatisk for en større bekymring knyttet til vår moderne tilnærming til trening og prestasjoner. Det som en gang var en personlig reise mot bedre helse og velvære, har blitt en platform for selvfremstilling. Status, bekreftelse og digitale klapp på skulderen har blitt mer verdifulle enn de virkelige helsefordelene. Vi navigerer gjennom en digital catwalk, alltid på jakt etter likes, som om vår verdi kun kan måles i antall bekreftelser vi mottar fra andre.

Det berømte slagordet "If it's not on Strava it didn't happen" illustrerer dette presset. Men er trening virkelig meningsfylt kun når den deles med omverdenen?

Det er ingen tvil om at et sunt press kan fungere som motivasjon for mange, men motivasjonen bak det er det som bør vurderes. Mange presser seg langt for å sikre at øktene deres er «verdige» nok til å deles. Når treningen ikke går som planlagt, kan fristelsen til å manipulere tallene bli sterk. Den sporadiske følelsen av triumf over en personlig rekord kan forvandle seg til usikkerhet når du sammenligner deg med naboen, som ser ut til å overgå deg på hvert punkt.

Strava har fått kallenavnet «den nye datingappen» av en grunn. Brukerne prøver å fremheve den beste versjonen av seg selv, alltid polert og perfekt. Men hva skjer når man lever opp til de eksterne forventningene over tid?

For meg har trening alltid vært en pause fra det hektiske livets stress og bekymringer – en kilde til indre ro og lykke. Fysisk aktivitet gir meg energi og en oversvømmelse av endorfiner. Men når treningen begynner å handle om andres oppmerksomhet, endrer disse gode effektene seg drastisk. Det som tidligere ga meg fred, fylles nå med press og sammenligninger. Mestring byttes ut med stress, og selvtillit kan lett bli til usikkerhet.

Som følge av dette har mange begynt å oppleve en følelse av utilstrekkelighet. Når treningen blir en ypperlig anledning for fremvisning, er det vanskelig å unngå å føle at det aldri blir godt nok.

Til tross for at Strava er en eksisterende og nyttig app for mange, er det avgjørende å være kritisk til det man ser. Det er lett å bli fanget i sammenligningsspill, så det er viktig å stille spørsmålet:? Hvem trener jeg egentlig for? For meg selv, eller for å imponere andre?

Bli bevisst på din egen motivasjon og husk: Din trening er din reise!