Menigheten omtales som Kristi legeme, et legeme som ikke kan deles. Apostelen Paulus hadde en klar oppfatning av at de troende er ett, selv om det kan se ut som det motsatte i dag. Spørsmålet mange stiller seg er: Hvor ble det av enheten?

Når Herren kommer tilbake, vil han hente alle Guds barn samtidig. Men opp gjennom historien har kristne ofte kranglet, noe som har resultert i mange divisjoner og splittelser. Til tross for konfliktene, eksisterer det dype bånd mellom de troende. Vi er, i sannhet, en familie.

Den kristne kirke er i dag fragmentert med utallige retninger, inkludert lutheranere, pinsevenner, kalvinister, og flere forgreninger fra hver av disse. Den katolske kirke og den ortodokse kirke bruker noen ganger disse splittelsene som et argument for sin egen eksistens, og mange har valgt å konvertere til disse tradisjonene for å finne stabilitet.

Noen ser på evangeliske samfunn som preget av trender og karismatiske ledere, og lengter etter noe mer tidløst. Likevel er det viktig å merke seg at mange av disse samfunnene også har utviklet dogmer som strider mot bibelske prinsipper på sentrale områder. Det reiser spørsmål om hvilken enhet vi faktisk kan oppnå.

Økumeniske aktiviteter, som Kirkenes Verdensråd og ungdomsarrangementet 'The Send', er forsøk på å forene forskjellige sekter, men hvor ekte er denne enheten? Spesielt ungdommer viser mindre interesse for de tradisjonelle skillelinjene. De deltar i alle typer møter og arrangementer – fra pinsemøter til mer frie møtestiler, antageligvis fordi de er mer åpne for budskapet enn for læren.

Paulus sier at vi har én tro og én ånd (Ef 4), men hva når vi er uenige om hva den troen innebærer? Samholdet kan ikke være basert på overfladiske enheter; det må komme fra en felles forståelse av evangeliet. Uten en respekt for Guds lov, mister evangeliet sin mening, og da kan virkeligheten av enhet bli vanskeligere å oppnå.

Menigheten er ikke bare et sosialt fellesskap. Dens hovedmål er å hjelpe Guds barn på vei til frelse, med Kristus i sentrum. Kirken er som et sykehus der de troende, både sterke og svake, er samlet. Det kan være uforstand og splittelse, men også ekte tro.

Historien om Korint minner oss om at selv i de tidligste menigheter var det splittelser og uenigheter. Ulempene ved å følge en enkelt leder, i stedet for Kristus, førte til problemer i menigheten. Vi må huske at vi alle er del av en større helhet.

Til syvende og sist, ingen menighet vil være perfekt. Den antikvariske jakten på den 'ene rene menighet' kan gjøre at vi forsømmer det som er ekte og godt der vi er. Den perfekte menighet eksisterer ikke; det er heller ikke mulig å skape den gjennom menneskelig organisering. Den sann kristne enhet kommer kun fra et genuint møte med Gud gjennom forkynnelsen av hans ord – lov og evangelium – og ved å anerkjenne hverandre som brødre og søstre i troen. La oss derfor bringe focus tilbake til kilden: Kristus selv.