En ukultur i valgdebatten

Det er med en viss indignasjon at jeg må kommentere det som skjedde under NRKs avsluttende partilederdebatt tirsdag kveld, bare seks dager før valget. Selv om det skulle være en intens periode for valgkampen, føltes alt som om vi plutselig var ferdige.

Store partier dominerer

Spesielt bekymringsverdig er det for de mindre partiene, altså alle unntatt Ap, Frp og Høyre, som ikke får muligheten til å nå ut med sine budskap i den viktigste uken. Mens de større partiene får nye debattmuligheter både fredag og søndag, står de små på sidelinjen.

Et digitalt skifte

Seertallene for de tradisjonelle debattene er svake, spesielt blant unge velgere, som knapt vet hva lineær-TV er. Politikken har beveget seg til sosiale medier, podcaster, og TikTok, men noe føles fortsatt galt.

Savnet av tradisjon

Det skulle gjerne vært en rituell avslutning på valgkampen, slik det var på Einar Gerhardsens tid. En seremoni der alle partilederne fikk presentere sine avsluttende appeller, samlet på ett sted, uten forstyrrende innslag. En slik tradisjon ville vært en stolt markering av vårt demokrati.

Bevisst eller ei?

Skal vi kanskje akseptere at mediehusene ikke ønsker å opprettholde en tradisjon som har mistet sin relevans? Likevel, i vår fragmenterte mediehverdag, kunne en samlet debatt vært en viktig symbolsk begivenhet før den store valghelgen.

Forteller det noe om vår tid?

Det er trist å høre partilederne si «godt valg» så lenge før valget, for en uke i valgkampen føles som et helt år. Dette er ikke en skikk og bruk vi burde akseptere.

En framtid med mer respekt?

Kanskje burde vi revurdere hvordan vi avslutter valgkamper? En verdig avslutning kunne gjenspeile respekten for demokratiet vårt og gi borgerne en siste sjanse til refleksjon før avgjørelsen tas. Det er ingen tvil om at vi trenger mindre fragmentering og mer samhold i en tid der stemmen vår virkelig teller.