
De usynlige sykdommene: Hvem får dårligst oppfølging av arbeidsgiver?
2025-08-25
Forfatter: Sofie
Skiller det mellom sykdommer?
Er det så stor forskjell på hvordan folk blir møtt med hjerteinfarkt kontra fibromyalgi? OsloMet-forsker Hans Christoffer Aargaard Terjesen konkluderer med at det er nettopp det. Oppfølgingen av ansatte som er sykmeldt grunnet psykiske lidelser eller diffuse sykdommer, er ofte mangelfull.
Prestisje og sykdomsstatus
Terjesen viser til forskning fra Dag Album, som avdekker at norske leger oftest rangerer sykdommer etter prestisje. Hjerteinfarkt kommer i toppsjiktet, mens fibromyalgi havner nederst på listen. Dette resulterer i at pasienter med lavprestisjesykdommer som fibromyalgi og angst, får dårligere oppfølging fra både helsevesenet og arbeidsplassen.
Kvinner rammes hardest
Det viser seg at kvinner ofte er de som lider verst under denne urettferdigheten, for sykdommene på bunn av prestisjelisten rammer i stor grad kvinner. Disse sykdommene er ofte preget av usynlige symptomer, noe som bidrar til at de ikke alltid blir tatt like alvorlig.
Feilbehandling og dårlig oppfølging
Terjesen påpeker at både lavprestisje- og høystatussykdommer ofte får dårlig oppfølging fra ledere. Måten de syke blir møtt på, kan være avskrekkende; ledere trekker seg ofte unna i uvitenhet, og mange mangler kunnskapen som kreves for å håndtere situasjonen best mulig.
Usynlige symptomer og generasjonsdepresjon
I boka si beskriver Terjesen historier om ansatte som blir langtidssykmeldt, der oppfølgingen feiler. En ansatt som rapporterer om depresjon, kan bli avfeid som "generasjonsdeprimert" av sine ledere, noe som kan føre til ytterligere isolasjon og oppfølgingssvikt.
Faren for tap av tillit
Når en arbeidstaker merker at ledelsen ikke er genuin i sin oppfølging, kan det skade det tillitsforholdet som er essensielt for et godt arbeidsmiljø. En apatisk leder kan hindre den syke i å søke hjelp igjen, og forsterke negative følelser om seg selv.
Endring gjennom debatt
Terjesen mener det er nødvendig å starte en åpen debatt om holdninger og fordommer rundt ulike sykdommer. Det er viktig å bevisstgjøre både ledere og ansatte om hvordan de kan støtte hverandre.
Tilpasset oppfølging er nøkkelen
Ledere må ta seg tid til å forstå hver enkelt sykdom og hvordan den påvirker medarbeidere. Terjesens mantra er: "Ikke gjør for andre som du ville gjort for deg selv, men gjør for andre slik andre ville gjort for seg selv!"
Reell hjelp eller mer press?
Mange med psykiske lidelser opplever at det forventes at de skal jobbe mer for å bli friske. Terjesen presiserer at dette ikke alltid er den beste løsningen, og at individuell tilnærming er viktig.
Sykefraværsdebatten pågår
Debatten omkring sykefravær i Norge raser etter at IA-avtalen skal reforhandles. Terjesen er usikker på om nivået av sykefravær virkelig er for høyt, og i stedet ønsker han å styrke forståelsen for hvorfor enkelte perioder er mer utsatt for sykefravær.
En ny tilnærming til sykdom
Terjesen argumenterer for at vi må endre perspektivet vårt på hva det vil si å være syk. Sykdomskapitalen i et inkluderende arbeidsliv må oppmuntres, og vilje til å møte folk i deres sårbarhet er avgjørende. Å skape arbeidsplasser som tillater sårbarhet vil være vitalt for fremtidens arbeidsliv.