En potensiell våpenhvile i Ukraina kan føre til en dramatisk økning av sikkerhetsrisikoen i Estland, Latvia og Litauen, ifølge Financial Times (FT).

Forsvarsministrene i de tre baltiske landene uttrykker bekymring for at en våpenhvile vil gi Russland muligheten til å ruste opp sine militære styrker og flytte tropper nærmere de baltiske grensen.

De vurderer at Russland allerede har utarbeidet planer for en økt militær tilstedeværelse i regionen. Estlands forsvarsminister Hanno Pevkur sier til FT: «Når krigen stopper i Ukraina, vil Russland være i stand til å flytte tropper ganske raskt. Dette innebærer en betydelig og rask økning i trusselnivået for de baltiske statene.»

Litauens forsvarsminister Dovilė Šakalienė deler denne bekymringen. Hun advarer mot å undervurdere den russiske trusselen, og sier: «Vi må ikke lure oss selv. Russland vil bruke tiden etter en våpenhvile til å styrke sine militære styrker. De har allerede en betydelig hær med kampferdigheter, som vil bli enda større.»

Det er også bekymringer angående den mulige utviklingen av situasjonen i nord. Rapportene viser at Russland har ambisjoner om å opprette nye militære enheter, og dobble sine militære ressurser nær Finland og de baltiske landene.

En full våpenhvile er fremdeles langt unna, ettersom diskusjoner pågår mellom USA og begge parter, Russland og Ukraina, for å etablere fred. FT rapporterer at hvis en full våpenhvile skulle oppnås, ville dette gi Russland muligheter til å realisere sine planer fra 2022 om en hær på hele 1,5 millioner soldater.

Av de anslåtte 600.000 russiske soldatene som befinner seg i Ukraina, vurderer Pevkur at rundt 300.000 kan bli omplassert til andre strategiske områder. «Disse soldatene vil ikke komme tilbake til Russland for å delta i landbruk eller andre sivile jobber, da militærlønnen er 5-10 ganger høyere enn hva de ville fått hjemme,» tilføyer han.

I lys av disse utviklingene oppfordrer de baltiske landene NATO til å styrke sitt forsvar i regionen og forberede seg på mulige utfordringer. Dette har ført til intensiverte samtaler om økt militært samarbeid mellom de baltiske statene og NATO-allierte, et tiltak som mange mener er kritisk for å opprettholde stabilitet i regionen.