Under Fornybarkonferansen på Grand Hotel i Bergen nådde temperaturen nye høyder da energispørsmål skulle diskuteres. Kristian Jensen, direktør i Green Power Denmark, mente at atomkraft ikke er svaret på energibehovet. – Ikke alle land kan leve utelukkende på sol og vind, men atomkraft er for dyrt, byggekostnadene er enorme og det tar lang tid å etablere produksjon. Elektrisitet fra fornybare kilder er mer effektivt og økonomisk, konkluderte han.

Jensen, som tidligere har vært både finans- og utenriksminister i Danmark, er en tydelig forkjemper for vindkraft, som allerede nå er en omfattende del av det danske energinettet. Mengden vindmøller i Danmark er imponerende, og landet har gjort betydelige fremskritt mot et grønnere samfunn.

I salen, hvor debatten raste, satt Jonny Hesthammer, direktør i Norsk Kjernekraft, som ikke var imponert over Jensen sine synspunkter. – Det Jensen sier er irrelevant for meg. Vi har samarbeid med pålitelige leverandører som kan gi oss nøyaktige prognoser. Det amerikanske energidepartementet har gjort omfattende undersøkelser rundt kjernekraft, og deres data får mer vekt enn en dansk politikers utspill, hevdet han.

Hesthammer er en ivrig talsmann for kjernekraft på Vestlandet og fremhever viktigheten av mindre, modulære kjernekraftverk fremfor store, tradisjonelle anlegg. – Vi må bevege oss bort fra store, gamle kraftverk og heller investere i moderne løsninger, påpekte han.

Planen hans er ambisiøs. I beste fall ser han for seg at et nytt kjernekraftverk kan stå klart i Bergen-området innen 2035, noe han beskriver med entusiasme. – Den dagen jeg fyller 70 år, skal jeg feire på kjernekraftverket. Jeg ser for meg å nyte kaffe varmet opp med energi fra kjernekraften vi har bidratt til å etablere, sa han.

Han opplyste også om samarbeid med sørkoreanske eksperter, som er kjent for å bygge kjernekraftverk både effektivt og kostnadseffektivt. – Sammenligningen mellom modulære kraftverk og eksisterende vestlige anlegg er ikke nyttig, mener Hesthammer.

Debatten ble også fulgt med stor interesse av Bjørnafjorden-ordfører Terje Søviknes (Frp) som kommenterte: – Vi kan ikke gjenta feilene med kjernekraft som vi nå ser at Arbeiderpartiet og Senterpartiet har gjort med havvind. Det er viktig at vi åpner opp for kjernekraft som en del av energimiksen. Vi må også utvikle våre vannkraftressurser og satse på solenergi der det lar seg gjøre.

Søviknes understreket betydningen av å ikke bli blind for én energikilde, men i stedet omfavne flere.

Et medlem av Energidepartementet deltok også i debatten, og pekte på regjeringens visjoner for fremtiden. – Det er avgjørende å opprettholde en åpen og undersøkelysten tilnærming til alle energiformer, inkludert kjernekraft. Vi har initiert en utredning for å granske kjernekraft nærmere. Utfordringene rundt avfallshåndtering og sikkerhet er betydelige, spesielt med tanke på at en stor del av verdens anrikede uran fremstilles i Russland, sa hun.

Regjeringen vil også sette fokus på flytende havvind, et felt de mener har stort potensial og mål om å utvikle innen 2040.

Kjernekraft, som produseres ved hjelp av kjernefysisk fisjon, står i dag for omtrent ti prosent av verdens elektrisitetsproduksjon, med 440 kommersielle reaktorer i drift globalt. Det er også rundt 60 nye reaktorer som er under bygging, noe som viser at mange fortsatt ser en framtid for kjernekraft i energimiksen.

Energimarkedet er i stadig endring, og spørsmålet om kjernekraft versus fornybare alternativer vil trolig fortsette å være en hete debatt i årene som kommer.