I Sverige opplever dansebandkulturen en omstridt utfordring med den høye momsen på dansearrangementer. Mens billetter til popkonserter har en moms på 6%, blir dansebandkonserter belastet med hele 25%. Ole Ivars-sjefen, William Kristoffersen, minner oss om hvordan Norge tidligere kjempet mot det samme problemet og seiret i 2005.

Dansesentralen i Sverige, representert av redaktøren Niklas Lindh, beskriver den nåværende situasjonen som diskriminerende. "Det er ikke rimelig at publikum skal betale mer for å danse sammen med musikken, sammenlignet med å sitte stille," hevder han. I sommer gikk flere prominente danseband, deriblant Larz Kristerz og BlackJack, sammen om å signere et opprop for å fjerne den urimelige momsen som truer hele dansebandkulturen.

Flere politiske partier i Riksdagen, inkludert Sverigedemokraterna og Centerpartiet, er enige i at dansebandarrangementer bør ha samme momssats som andre kulturarrangementer. De påpeker at danseband er en viktig del av svensk kulturarv og at det er på høy tid med en endring.

Karin Inde, leder for Musikerforbundet, uttrykker at det er spennende å se at det nå er en ny giv i debatten. "Dagens regler er dypt diskriminerende og setter bandenes økonomi på spill," sier hun. Hvis momsen ikke endres, frykter hun at det vil påvirke strømmene av nye talenter i dansebandmiljøet.

Sveriges Riksdag har faktisk stilt spørsmål til det norske Stortinget om hvordan Norge håndterer momsen for dansearrangementer. Dokumenter viser at kommentarer fra det norske Finansdepartementet bekrefter at både konserter og dansearrangementer med levende musikk er unntatt fra merverdiavgiftsloven. Dette kom etter en betydelig innsats fra Ole Ivars og andre aktører i musikkbransjen i Norge.

Kristoffersen husker godt tiden da danselivet i Norge fryktet å bli belastet med en moms som kunne ødelegge for mange lokale arrangementer og dugnader. Støtte fra politisk hold ble avgjørende for å oppheve det diskriminerende regelverket.

Samtidig med den pågående kampen i Sverige, vil mange dansebandarrangementer, i likhet med de i Norge, stadig blande konsert og dans. Ole Ivars selv har utviklet seg til å bli et populært konsertband, men har alltid en fot i dansebandtradisjonen.

Den gåtefulle balansen mellom å være et danseband og et konsertband skaper ofte situasjoner der publikum glemmer tid og sted; noen har til og med latt seg rive med og begynt å danse under konsertene. Kristoffersen ler når han minner om hvor morsomt det kan være når vaktene får problemer med å håndtere publikum som ønsker å svinge seg med musikken.

Til slutt, da de annonserte sin avskjedskonsert i Oslo Spektrum, hvor de skal opptre sammen med Kringkastingsorkestret, reflekterte han over bandets reise: "Vi kan love at det ikke blir dansing den kvelden, men vi er takknemlige for alle som har vært en del av denne reisen."

Det vil bli interessant å følge situasjonen i Sverige og se hvordan Dansebandkulturen fortsetter å utvikle seg, ikke bare i Sverige, men i hele Norden.