En ny epoke avsluttes med mester Solstad

For tre år siden fulgte Dag Solstad opp sitt mesterverk konkurrerende med begivenhetene i sin tid med boken "Endelig! Lykken, og mitt forsøk i 2022, på å utholde smerten ved tidens herjinger". Nå, etter hans bortgang 14. mars i år, står vi igjen med en skatt av refleksjoner og innsikt.

Kjærlighetserklæring og søken etter lykke

Solstad etterlater seg ikke bare litterære eksempler, men også en personlig kjærlighetserklæring til sin livspartner Therese Bjørneboe, som han dedikerer boken til. Dette er ikke bare en roman; det er hans intimitet, hans sjel som deler sin reise sortert opp mot det uunngåelige.

Barndommens politiske landskap

I sin roman utforsker Solstad sine første barneår, og hvordan politiske skift har formet ham. Allerede i en alder av syv var han dypt fascinert av samtidens hendelser – fra Vinter-OL i Oslo i 1952 til krisen i Persia. Det er her vi ser hvordan en ung gutts opplevelser vever seg inn i hans politiske overbevisning som senere ledet ham mot kommunismen.

Portretter av familien: En reise gjennom minner

Boken inneholder fantastiske skildringer av Solstads nærmeste, fra faren som drømte om å skape en evighetsmaskin, til broren Cato som jaget friheten på sjøen. Morskapet, med både kjærlighet og raseri, tar sin plass i bokens hjerte, og gir oss et gripende bilde av oppveksten.

Rystende ærlighet

Solstad leverer en rå og usminket ærlighet, som få forfattere våger. Han balanserer mellom kjærlig lojalitet og brutal utretting av minner, og i denne dansen står barnets frykt for ansvaret som det mest gripende.

En ustoppelig narrativ kraft

Selv om noen fakta er tvilsomme, som datofeil knyttet til kjente politiske figurer, forblir bokas sjel intakt. Solstad er en forfatter som aldri gir opp sin søken etter det sanne.

Har Solstad funnet lykken?

Ifølge hans egne ord, ja! Og vi som lesere kan også finne vår lykke i hans siste hilsen. Dette er mer enn en bok; det er en ærefull avskjed fra en mester i norsk litteratur.