Oppløftende refleksjoner fra Ida Nysæter Rasch

– Jeg var veldig åpen, positiv og klar for voksenlivet, samtidig som jeg var veldig trygg på meg selv og hvem jeg var. Det skriver Ida Nysæter Rasch til Framtida.no på e-post, der hun deler sine tanker om livet og fremtiden da hun var 20 år.

– Den følelsen skulle jeg ønske flere kjente på, for jeg synes det virker så vondt og vanskelig å være ung uten den følelsen.

Rasch er et godt kjent ansikt for de som følger med på sportssendingene til NRK. I fjor var hun med på å dekke sommer-OL, og i adventstiden markerte hun seg i 24-stjerners julekalender.

For 20 år siden var hun ikke en TV-profil, men hun hadde allerede funnet veien inn i medieverden.

Journalistikken var målet

– Jeg var 20 år i 2004, og da bodde jeg i hjembyen min Elverum og jobbet som journalist i lokalavisen Østlendingen.

Hun husker de mange erfarne kollegaene, og at hun fikk prøve seg på det meste og lærte enormt mye. Hverdagen var preget av jobb, med alt det innebar.

– Jeg jobbet tidlig og sent med alt fra konserter, fotballkamper til nyhetssaker. Jeg hadde et veldig klart mål om å komme inn på Journalisthøyskolen i Oslo, og det var det viktigste i livet mitt.

Visste du hva du skulle bli i livet?

– Ja, det var det ingen tvil om. Jeg hadde vurdert juss, og søkte på det etter Journalisthøyskolen, men så fikk jeg et vikariat i NRK Sporten og da lot jeg Blindern bli Blindern. Siden har jeg ikke gått tilbake til studier.

Mamma var viktigst

Men la oss komme tilbake til 2004, før karrieren som sportsjournalist tok av. Rasch bodde hjemme hos foreldrene, og den viktigste personen i livet var moren.

Ida Nysæter Rasch er fra Elverum, og det var på denne tiden hun var journalist i Østlendingen, like etter videregående.

– Hun var, og er, den viktigste rådgiveren min, og jeg synes det var helt topp å kunne bo hjemme med mamma og pappa samtidig som jeg jobbet mot målet mitt.

20-årsdag og minner

Rasch husker ikke hvordan hun feiret 20-årsdagen sin.

– Rart å tenke på at jeg var halvparten så gammel som jeg er nå, ettersom jeg nettopp har blitt 40! Jeg husker veldig godt hvor i livet jeg var da jeg ble 30, men jeg har bare ikke noe minne fra 20-årsdagen.

Tsunamien i 2004

Julen har hun bedre grep på, på grunn av en stor hendelse: Jordskjelvet og tsunamien i Indiahavet som spesielt rammet Thailand og Sumatra.

– Jeg husker at jeg var hjemme i Elverum da tsunamien traff, så vi må ha vært i Elverum hele jula. Vi var stort sett det før vi kjøpte oss hytte i Trysil og begynte å feire der. Lillesøsteren min var i Orlando og jobbet et år i Disney, så hun var borte denne julen, og vi måtte klare oss alone, men det gikk greiere enn fryktet.

Hun husker spesielt tsunamien, som hun ikke fikk høre om før telefonen ringte.

– En kollega ringte og lurte på om jeg kunne bytte en vakt fordi vi måtte prioritere annerledes. Omfanget av denne katastrofen var vanskelig å forstå, men jeg husker at jeg skjønte at dette var noe veldig, veldig stort og forferdelig.

Følg magefølelsen

Det sterkeste minnet Rasch har fra denne tiden, er følelsen av å ha et hav av muligheter foran seg og at det neste kapittelet i livet kom til å bli veldig spennende.

– Og så var jeg veldig klar for å flytte til Oslo.

Hun ville gi det samme rådet til seg selv som 20-åring som hun ville gitt i dag: vær snill og realistisk, og gjør alle oppgavene du får, store og små, på en ordentlig måte.

– Følg din egen magefølelse, og ta godt vare på alle folkene du møter og mulighetene du får. Du er ung, kjenner få, men din egen integritet og det å gjøre ting ordentlig kan ingen ta fra deg, og det må du bygge karrieren din på.