«Er du single?»

Meldingen plumpet ned i Facebook-innboksen min, og plutselig strømmet det på med danske menn som ville følge meg på Instagram. Jeg rynket på nesa og innså at en artikkel jeg delte for noen uker siden på KK+, hadde nådd Danmark.

I denne artikkelen snakket jeg om den moderne datingkulturen, om utfordringene vi møter, og hvorfor de sjeldent fører et forhold dypere. Jeg delte mine erfaringer og observasjoner av mennene jeg har møtt.

Dette er ikke en artikkel om å kritisere menn, selv om noen av dem må skjerpe seg og være mer ærlige. Det er mine personlige erfaringer.

Reaksjonene eksploderte!

Men reaksjonene var hinsides! Da jeg begynte å dykke inn i hva denne oppmerksomheten handlet om, oppdaget jeg at den danske nettavisen Femina hadde publisert artikkelen med tittelen «Ida har vært på nesten 100 dater». Kommentarene som kom, var helt ville!

«Ida burde kjøpe seg lengre vipper og mer silikon!»

«Bare dekselet til måltidet er større enn kjærligheten!»

Og så videre... Kommentarene bare raste inn og eklere ble det.

Men hva i all verden er grunnen til at menn reagerer så sterkt på at jeg bare ønsker å dra på dater for å finne kjærligheten?

«Danskenes Bonnie Blue»

Da jeg sa ja til å bli intervjuet, trodde jeg artikkelen ville nå kvinner som er i samme situasjon. Jeg hadde absolutt ingen anelse om at det skulle gå viralt, og jeg skulle bli omtalt som «danskenes Bonnie Blue». Du vet, hun Onlyfans-dama som angivelig hadde sex med 1000 menn på en dag. Hva får menn til å tro at en date automatisk innebærer sex?

Det er også flere som har regnet ut at jeg har datet 100 menn på tre år, hvilket ville betydd en date hver 11. dag. Hadde de lest artikkelen, ville de ha sett at det faktisk dreier seg om hele livet mitt.

Bare tanken på at det å dra på date og ha det gøy kan utløse så mye «slut shaming», sier mye om vårt samfunn. Er mennene så bitre fordi de sliter med å få én date?

Latter og sjokk!

Tro meg, jeg er langt fra perfekt, og jeg sier ikke at kun mennene har feil. Jeg jobber med mine egne «krav» og prøver å lærer av erfaringene mine.

Vi snakket mye om denne saken men med flere kolleger, og alle var enige om hvor urovekkende det er med så mye negativitet. Mange har spurt hvordan jeg har det, og ja, jeg takler det egentlig fint. Det er umulig å ta seg nær av så mye dritt.

Det var nesten så jeg fant frem popkornet da jeg leste kommentarene; det var faktisk morsom underholdning. Jeg lo så høyt, blandet med sjokk!

Kvinnenes perspektiv!

Det positive med det hele er kvinnene i kommentarfeltet. Selv om de kun utgjør 10 prosent av kommentarene, er deres innspill mye mer kloke:

«Hva er galt med å date 100 menn? En mann som hadde gjort det, ville blitt beundret! Dette viser bare hvor langt vi har igjen i 2025.»

«Det er kjedelig at menn ikke har noe annet å bidra med enn negativitet.»

Ja, det viser at mange menn faktisk ikke har lest artikkelen, men drar konklusjoner ut fra overskriften.

I denne mengden av innvandrerpreget kritikk er det en klar forskjell: Kvinner støtter, menn kritiserer. Unntaket er en liten mengde menn som faktisk støtter meg, og det setter jeg stor pris på!

Med det sagt, tror jeg det vil ta en stund før jeg tør krysse de danske grensene igjen!