BÆRUM (E24): Celina Midelfart krever en kraftfull debatt om den norske skolen.

"Det er merkelig at temaet ikke diskuteres mer. Dette bør være noe alle foreldre snakker om, for det er avgjørende for fremtiden," sier hun.

I stilige høye hæler og hvit skjorte går Midelfart over den stille skoleplassen ved Oslo International School i Bekkestua.

Med stortingsvalget bare dager unna, er valgkampens debatter dominert av formuesskatt. Men dette er ikke det som opptar Midelfart.

Som en av Norges mest profilerte forretningskvinner, har hun vært i offentlighetens lys hele sitt voksne liv, men velger nå å ta opp utdanning – et tema hun mener får altfor lite oppmerksomhet.

"Vi må ha høyere ambisjoner for den norske skolen," sier hun.

Midelfart åpner for motstridende synspunkter når hun hevder at utdanning er mye viktigere enn formuesskatt. "Utdanning er grunnlaget for vår fremtid. Det strekker seg over generasjoner," påpeker hun.

Hennes interesse for utdanning startet mens hun bodde i England. Gjennom sin sønns utdanning der, hvor det ble lagt stor vekt på veiledning og faglig utvikling, så hun hvor mye skolen betydde for britene.

"I England blir utdanning prioritert over alt, til tider kanskje for mye. Da jeg kom hjem til Norge, ble fokuset på sport heller enn skole, noe som kom som et sjokk," fortsetter hun.

Midelfarts engasjement for Oslo International School er også nært knyttet til hennes sønn, som hun har kjempet hardt for å få inn på skolen.

En bra melding fra telefonen hennes bryter tankene.

"Se, nå åpner børsen i USA!" ler hun.

Midelfart er styreleder i sitt eget investeringsselskap og sitter også i styret for flere selskaper, men hun forteller at arbeidet med skolen er det som virkelig tar opp tiden hennes.

Hun uttrykker bekymring for at norske elever ifølge den nyeste PISA-undersøkelsen har falt til bunnivåene i matematikk, naturfag og lesing.

"Vi må sikte høyere og investere mer i utdanning. Med de ressursene vi har i Oljefondet, er det ingenting viktigere å bruke pengene på enn skolen," understreker hun.

Midelfart mener spesielt at realfagene må styrkes for å tilpasse Norge til et arbeidsmarked i stadig teknologisk endring. Hun nevner både energiomstillingen og den teknologidrevne utviklingen av forsvarssektoren.

"Det som var godt nok tidligere, holder ikke nå. Vi står overfor nye utfordringer, og som nasjon må vi være relevante etter oljen," argumenterer hun.

Midelfart hyller rektor Thale Herbertson, som hun kaller en "superstar".

"Ansettelsen av henne var den viktigste og vanskeligste beslutningen jeg har gjort," sier hun.

Herbertson deler Midelfarts syn på at vi må gjøre mer for lærerne, redusere klassestørrelser, og skape bedre rom for kritisk tenkning og mellommenneskelige ferdigheter.

"Lærerne blir undervurdert. De får ikke den respekten eller lønnen de fortjener, og det er statens ansvar å forbedre dette," mener Midelfart.

Oslo International School er en non-profit skole uten offentlig støtte, som årlig koster omtrent 270.000 kroner per elev, hvilket gjør den til en av de dyreste i Norge.

Til sammenligning koster det offentlige systemet staten gjennomsnittlig 144.000 kroner per elev.

Midelfart hevder at Oslo International School avlaster den norske skolen med nærmere 100 millioner kroner hvert år, penger som kunne blitt brukt til å forbedre det offentlige skolesystemet.

"Vi vil øke kaka, ikke ta fra den offentlige skolen," poengterer hun.

Rektor Herbertson jobber for bedre samarbeid mellom private og offentlige skoler. Fordi skolen ikke mottar statlig støtte, har de friheten til å innovere.

"Det er mye vi kan lære av hverandre," mener hun.

"Fungerer samarbeidet?" spør jeg.

"Ja, det har forbedret seg. Tidligere ble vi aldri invitert til møter med statsforvalteren, men nå får vi komme," svarer hun.

Elevene på IB-linjen ved Oslo International School oppnår noen av de beste resultatene i Europa, takket være fokus på kritisk tenkning og såkalte "soft skills".

Skolen har innført en såkalt PC-tralle for å sikre bevisst bruk av teknologi, der elevene lærer om kunstig intelligens. De eneste i Norge som tilbyr data science som valgfag.

Midelfart innrømmer at skolen kan oppfattes som elitær, spesielt for vanlige norske familier som synes det er dyrt å gå der. Men hun bemerker at de fleste elevene er barn av arbeidsinnvandrere som ofte har fått dekning for skolegangen som del av sine arbeidsvilkår.

Hun minner om at skolepolitikken må være på linje med det økende behovet for arbeidskraft i Norge. Det vil si at sterke internasjonale skoler er nødvendige for å tiltrekke seg global kompetanse.

Rett og slett, fremhever Midelfart, er det viktig at politikerne prioriterer utdanning – en investering i fremtiden!