Oslo i segregeringens grep

Ny forskningsrapport avdekker en dyster sannhet om Oslo: Innvandrere har ekstremt lav tillit til hverandre, noe som skaper store sosial nyskillnede skiller. Dette gir ringside av konsekvenser for våre lokalsamfunn.

Tillit til naboen: En mangelvare

Over 35 prosent av Oslos befolkning stammer fra innvandrermiljøer, men deres tillit til andre er alarmerende lav. Ifølge en omfattende folkehelseundersøkelse er spesielt menn fra Polen og personer fra Syria og Irak de som føler lavest grad av tillit til samfunnet.

Helse og trivsel i dobbeltspor

Rapporten maler et bilde av en splittet by der helse og livskvalitet skiller seg dramatisk avhengig av hvor man bor. I vestområdene nyter de rike og utdannede en betydelig bedre helse, mens det i østkanten er innvandrere og lavinntektsgrupper som sliter aller mest. Hele 80 prosent av syrere rapporterer om økonomiske vansker.

Mørke skyer over innvandrerkvinner

Innvandrerkvinnene er de som lider mest. De opplever høyere grad av sykdommer, psykiske problemer og ensomhet. Kvinner fra Pakistan og Irak trekker ned statistikken med dårlig selvrapportert helse, lavt samhold med venner og familie, og relaterte helseproblemer.

Hvordan løse tillitskrisen?

Forskerne er klare på hva som må gjøres: Myndigheter fra både stat og kommune må iverksette robuste tiltak for å bedre livskvaliteten til innvandrermiljøene. Det inkluderer alt fra jobbskaping til mer helsehjelp, spesielt for kvinner.

Negativ spiral: Barn som lider

Når mødre og fedre sliter, får det ringvirkninger for barna. Dette kan resultere i dårligere skoleprestasjoner og økt ungdomsvold i lokalmiljøene. Våre fremtidige generasjoner må ikke bli offer for samfunnets splittelse.

Lyspunkter i mørket

Til tross for de mørke skyene, finnes det håp. Kvinner fra Somalia og Eritrea, de som har dårligst helse og økonomi, rapporterer om høyest livskvalitet og fremtidsoptimisme. Dette viser at det finnes potensiale for bedring og vekst i selv de mest utfordrende miljøene.

Tid for handling!

Oslo står ved et veiskille. Alle må ta ansvar, fra politikerne til innvandrermiljøene selv. Hvis arbeidsgivere og samfunnsnormer endres for å oppmuntre kvinner til å delta i arbeidslivet, kan vi kanskje snu den negative trenden. La oss håpe at fremtiden kan bli lysere for alle.