I en tid der økonomisk utvikling og produktivitet står i fokus, er det essensielt å være klar over hva reell politikk faktisk innebærer. Norges tidligere utdanningsminister, Ola Borten Moe, har tatt til orde for å sammenligne norsk produktivitet med både USA og EU. Det han imidlertid overser er at Norge faktisk har en høyere produktivitet og verdiskaping per innbygger sammenlignet med USA, ifølge data fra internasjonale organisasjoner som IMF.

Mens Borten Moe fremhever USAs styrke, er det viktig å nevne at den gjennomsnittlige årlige budsjettunderskuddet i USA har vært på nivå med Norges oljefond siden 2019. En sterk dollar kan gi inntrykk av økonomisk styrke, men det er vesentlig å se på de bakenforliggende årsakene.

Kanskje mest overraskende er yrkesdeltakelsen. I aldersgruppen 25-64 år ser vi nå at flere er i arbeid i EU enn i USA. Dette indikerer en helt annen dynamikk i arbeidsmarkedene, og kan tyde på en stagnasjon i den amerikanske sysselsettingen.

Borten Moes sammenligning av produktivitet ignorerer også at 'lavproduktiv' arbeidskraft i stor grad inkluderes i EUs økonomi, mens USA står overfor utfordringer med stagnasjon i arbeidsmarkedet. Dette bringer oss til spørsmålet: Er det virkelig denne typen utvikling Borten Moe ønsker for Norge?

Kritisk tilnærming til økonomisk politikk bør fokusere på helhetlig deltakelse i arbeidslivet. Historisk har vi sett at land som presser ut underklassen ofte kan oppnå kunstig høye produktivitetsnivåer, men dette kommer på bekostning av livskvaliteten til mange innbyggere. Faktisk har antallet personer som lever på matkuponger i USA doblet seg de siste tiårene, fra 20 millioner til over 40 millioner.

Kanskje på tide at norske politikere, inkludert Borten Moe, vurderer konsekvensene av en slik utvikling? Realpolitikk handler ikke bare om tall, men også om etikk og samfunnsmessig ansvar.

Tidligere har vi sett debatten om 'woke'-begrepet, som illustrerer en del av denne utfordringen, men det er tydelig at den økonomiske diskursen også må omfatte hvordan vi sikrer at flest mulig har tilgang til arbeidsplasser og en meningsfull tilværelse. Hva mener du?