Det har fått betydelig oppmerksomhet i USA at den 81 år gamle kongressrepresentanten Kay Granger fra Texas har vært fraværende fra Capitol Hill i seks måneder, uten at staben hennes har opplyst om årsaken til fraværet. Granger, som har representert Texas' 12. distrikt siden 1997, har ikke stemt i Kongressen siden juli, noe som skaper bekymring blant hennes velgere, spesielt med tanke på det tynne republikanske flertallet i Representantenes hus.

Det var reportere fra den lokale avisen The Dallas Express som til slutt oppdaget Granger på en demensavdeling ved et eldrehjem. Hun skal ha blitt flyttet dit i sommer etter å ha blitt funnet «vandrende i sitt nabolag». Granger har i årevis vært en sentral skikkelse i politikken og var den første republikanske kvinnen til å lede Husets bevilgningskomité. Dog trakk hun seg fra denne rollen tidligere i år, noe som har fått flere til å kritisere hennes fravær fra viktige avstemninger, inkludert budsjettsaker som kan ha ført til en nedstengning av regjeringen.

Kritikken fra lokale republikanske ledere har vært tydelig, da hvert medlem av Kongressen står til valg annet hvert år. Granger stilte ikke til gjenvalg i november i år, og hennes lange fravær reiser spørsmål om representasjonen for de omtrent 2 millioner innbyggerne i hennes distrikt.

Spesielt på sosiale medier har det blitt påstått at Granger allerede for seks år siden viste tidlige tegn på hukommelsestap. Det er også flere spørsmål vedrørende hvorvidt hennes tilstand har blitt holdt skjult fra offentligheten.

Videre diskuteres det hvordan Granger, som kongressrepresentant, hadde et budsjett for å betale en stab på 25 personer, som nå fortsatt får lønn frem til januar.

Elon Musk har også veid inn i saken og sammenlignet den med nødvendigheten av kognitive krav for politiske ledere. Diskusjonene omkring Joe Bidens kognitive evner har også fått nytt liv i lys av Grangers situasjon.

For mange har denne hendelsen belyst et større problem knyttet til eldre ledere i politikken og den nødvendige oppfølgingen av deres helse og kapasitet for å representere sine velgere. Det er en påminnelse om at politikk ikke bare handler om lovgivning, men også om menneskelig velvære.