En stor seier for Boozt og et nederlag for Skatteetaten betyr at den norske staten potensielt går glipp av hele 45 millioner kroner hvert år!

Høyesterett har bestemt seg for ikke å behandle Skatteetatens anke, som tapte i lagmannsretten i sommer. Avgjørelsen er nå endelig, noe som gir Boozt grønt lys til å bli med i den nyetablerte VOEC-ordningen. Dette kan bli en game-changer for netthandelen i Norge, ettersom den gir utenlandske selskaper muligheten til å importere tekstiler tollfritt opp til 3000 kroner. Denne ordningen ble innført for å erstatte den tidligere 350-kronersgrensen, som nå er avviklet.

I en presseuttalelse har Boozt annonsert at de vil reise søknaden sin på nytt for å bli med i VOEC-ordningen, noe som kan eliminere innbetaling av norske importavgifter. Dette har naturligvis betydelige økonomiske implikasjoner, både for Boozt og for norske forbrukere, som kan nyte godt av lavere priser.

Ifølge Boozt kan denne ordningen spare dem for hele 45 millioner kroner årlig. Med godkjenning av VOEC-søknaden, vil selskapet slippe å betale 10,7 prosent toll på tekstilene de importerer til norske kunder. Dette er en betydelig fordel, spesielt når man sammenligner med norske aktører som er bundet til det ordinære merverdiavgiftsregisteret.

Cecilie Dyrnes, advokat fra EY som representerte Boozt, fremhever at dommen kan få stor betydning for utenlandske nettaktører som ønsker å bli VOEC-registrert. Hun mener at Skatteetatens argumentasjon om at tilstedeværelse på norsk og bruk av norsk valuta ikke er tilstrekkelig for å pålegge ordinær registrering, ikke er holdbar.

Astrid Dugestad Tveter fra Skatteetatens juridiske avdeling bekrefter at de vil vurdere konsekvensene av Høyesteretts avgjørelse nøye. Men dette kan også føre til en kunstig konkurransevridning i markedet, ifølge Virke, som mener at kun norske tekstilbedrifter må håndtere full tekstiltoll. Jarle Hammerstad, leder for bransjepolitikk, etterlyser tiltak for å hindre urettferdig konkurranse mot norske aktører.

En følge av denne avgjørelsen kan også være at flere utenlandske nettaktører ser verdien av å registrere seg i VOEC-ordningen, noe som kan utvide markedet for både forbrukere og importører. Boozt har ikke ansatte i Norge, og 85 prosent av omsetningen deres kommer fra utenlandske kunder, så avgjørelsen støtter deres tilnærming til netthandel.

Å se denne saken utvikle seg vil bli spennende, spesielt med tanke på hvordan den kan påvirke både innkjøpspriser og tilgjengelighet for norske forbrukere. Vil andre utenlandske aktører følge Boozts eksempel? Vi får følge med for å se hvordan denne utviklingen påvirker netthandelen fremover.