Boligmangel i distriktene: En alvorlig trussel mot fremtiden

Mens mange frykter for bygdenes fremtid, tar Regjeringen grep for å tiltrekke seg nye innbyggere. Tiltak som sletting av studielån, gratis barnehage og gratis ferge er blant initiativene som tilbys.

Men hva skjer når flere mennesker ønsker å forlate byene og bosette seg i distriktene?

Ida Sagmo Arnesen og Gustav Halmøy, begge fra Hamarøy kommune i Nordland, har svart på regjeringens oppfordring. Etter å ha fullført utdanning, stiftet familie og fått en jobb i bygda, var de klare for å flytte hjem.

Det så bra ut, men det oppsto et stort problem: De klarte ikke å finne et sted å bo.

Ida forteller:

– Vi vokste opp her, og ønsket å gi guttene våre samme trygge oppvekst som vi hadde. Et sted hvor de kan være ute uten å bekymre seg.

Etter flere måneder hos svigerforeldrene, klarte de til slutt å finne en leilighet. Men det var ingen enkel oppgave.

– Vi er minimalistiske og ønsker ikke en stor bolig, bare en med flere soverom hvor vi kan puste litt, sier Ida. I dag bor de i en leilighet med kun ett soverom, og de er fortsatt på jakt etter drømmeboligen de ønsker seg i sitt barndomsparadis.

Ifølge Marit Lofnes Mellingen, direktør ved Distriktssenteret, er boligmangel et stort problem i Distrikts-Norge, til tross for at prisene er betydelig lavere enn i byene.

Hun påpeker at mange lokalsamfunn står overfor en rekrutteringskrise som delvis skyldes mangelen på boliger. Omtrent to av tre bedrifter i distriktet oppgir at de sliter med å finne kvalifisert arbeidskraft på grunn av dette.

Ordføreren i Hamarøy, Britt Kristoffersen Løksa, beskriver boligutfordringen som et luksusproblem, noe som underbygger presset på boligmarkedet knyttet til befolkningsvekst og økt sysselsetting.

– Vi må sandskiftet til en situasjon der flere bygget hjemmene sine selv, sier hun. Kommunen har satt i gang tiltak for å tiltrekke private utbyggere, men hittil har interessen vært lav, delvis på grunn av risikoen ved byggeprosjekter i distriktene.

Den kjente hjørnesteinsbedriften The Quartz Corp opplever også konsekvensene av boligmangel, med en vekst i antall ansatte fra 150 til 220, og flere skal det bli. For noen av nyansatte er det imidlertid vanskelig å finne et sted å bo.

Selskapet har derfor ansatt en eiendomsutvikler som jobber for å skaffe tomter hvor ansatte kan leie eller kjøpe for å bygge egne hjem. Dette tiltaket er et forsøk på å binde arbeidskraften til området.

Ida og Gustav står overfor et håpløst boligmarked samtidig som flere av vennene deres også ønsker å flytte tilbake. Til tross for de utfordrende omstendighetene, holder de ut i sin søken etter drømmeboligen.

Situasjonen i distriktene er tydelig - skal man kunne beholde og tiltrekke seg folk, må boligmangelen tas alvorlig. Rekruttering av arbeidskraft er essensiell for fremtiden, og det er på høy tid at det gjøres grep for å løse boligkrisen.