Når en bokbombe skal slippes, er det beste å ikke stå i veien for sprengningen.

Den nye boka «Partiet» av Dagbladets journalister Steinar Suvatne og Jørgen Gilbrant presenterer seg som en dramatisk utforskning av indre stridigheter i Arbeiderpartiet. Gjennom 70 intervjuer med anonyme kilder som på en eller annen måte er relatert til partiet, leverer de 320 sider med det som kan oppfattes som en karakterdrap på partilederen Jonas Gahr Støre. Ifølge forfatterne er han ansvarlig for hver eneste feiltrinn partiet har tatt, og når noen andre lykkes, er det ifølge dem trass i Støre.

Bøkene i seg selv gir ofte en blanding av fakta og fiksjon, og det er i denne konteksten man bør vurdere «Partiet». Kritikken mot boka fokuserer på at forfatterne tilsynelatende har konstruert sitater fra kilder de ikke har uavhengig bekreftet. Når de påstås å gjengi hva avdøde personer tenkte i bestemte situasjoner, kan det også fortone seg som ren fantasi.

En interessant detalj er hvordan boka blir sett på som en «skandalebok» for året, noe som kunne generere både debatt og kontrovers i det politiske landskapet. I takt med avdekkingene av «guttastemning» og behandlingen av metoo-saker i boka, har man sett at begrepet «damehistorier» blir brukt fem ganger for å omtale saker rundt Trond Giske, noe som reiser spørsmål om hvordan kvinner og deres erfaringer blir fremstilt i offentligheten.

Det er tydelig at denne boka vekker sterke følelser, både i og utenfor partiet. Reaksjonene på innholdet kan ha langsiktige konsekvenser for Arbeiderpartiets omdømme, og det gjenstår å se hvordan partiet vil håndtere den pågående kritikken. Med et politisk klima som er stadig mer polariserende, kan denne boka være en av mange faktorer som påvirker velgernes tillit til partiet.