Den 28 år gamle Dziana Maiseyenka opplevde et sjokk da hun ble arrestert uten forvarsel ved grensen mellom Armenia og Georgia. Hun hadde søkt tilflukt i Georgia for over ett år siden for å unnslippe det hun beskriver som et «mareritt hjemme» i Belarus. Myndighetene i Minsk hadde angivelig utstedt en internasjonal arrestordre mot henne, anklaget for å «organisere masseuroligheter».

Maiseyenka er bare én av mange belarusere som står overfor alvorlige konsekvenser for å ha kritisert regjeringen. Hennes erfaring er spesielt skremmende, ettersom hennes far ble fengslet i nærmere tre år for lignende påstander, og etter løslatelsen ble han raskt arrestert igjen.

Den kommende presidentvalgperioden, der nåværende leder Aleksandr Lukasjenko sikter mot sin sjuende periode, intensiverer myndighetenes trakassering av opposisjonsledere i eksil. Det er frykt for at opplysningene om forfølgelse av belarusere i utlandet vil skape et klima av frykt, noe som kan kaste skygge over protestbevegelsen. Svetlana Tikhanovskaja, Lukasjenkos hovedmotstander i 2020, omtaler dette som en systematisk kampanje for å kvele misnøyen både innenlands og utenlands.

Hun varsler om at undertrykkelsen trolig vil intensiveres frem mot det planlagte valget i 2025. Tikhanovskaja mottar daglig hundrevis av meldinger fra belarusere i eksil, mange som opplever at straffesaker har blitt åpnet mot dem i hjemlandet. Minst 15 land har fått forespørsel om utlevering av belarusere, da regjeringen ser ut til å bruke frykt som en strategi for å hindre motstand.

Blant de som har vært utsatt for trusler, er Pavel Latushka, en profilert opposisjonsleder i Polen, som hevder at hans nettside har vært utsatt for cyberangrep fra myndigheter i Belarus. Krystsina Tsimanouskaja, en belarusisk sprinter som flyktet til Polen, har også mottatt truende meldinger som hun opplevde som livstruende.

Videre rapporterer menneskerettighetsorganisasjonen Viasna at belarusisk etterretning infiltrerer komuniteten til belarusere i utlandet for å overvåke protester og samle informasjon, i tillegg til å opprette straffesaker mot personer som våger å stå opp mot regimet.

For å beskytte de politisk forfulgte belarusere har eksilgruppen opprettet «folkeambassader» i 24 land, til tross for at myndighetene i Minsk har stemplet disse som ekstremistiske. De som samarbeider med dem risikerer alvorlige straffer, inkludert lange fengselsstraffer.

Tallrike sjeler har allerede blitt kastet i fengsel etter å ha blitt anklaget for å delta i protester etter massedemonstrasjonene i 2020. Ifølge menneskerettighetsgrupper har over 35.000 mennesker blitt arrestert, og mange har rapportert om omfattende mishandling. Ales Bjaljatski, en av lederne for Viasna og fredsprisvinner, sitter fortsatt fengslet. Lukasjenkos regime fortsetter å fungere under et teppe av frykt, og attenfangerne benådes sporadisk, men dette skjer ofte med sene virkning for de som har blitt rammet av repressaliene.

Som et desperat rop etter støtte erkjenner Zmitser Vaserman, en representant for en eksilgruppe i Sverige, at belarusere trenger virkelig europeisk solidaritet nå mer enn noen gang. Det er på tide at det internasjonale samfunnet reagerer og tar tak i denne akutte humanitære krisen før det er for sent.