ESG (miljømessige, sosiale og selskapsstyring) står overfor en stor forandring. Mange signaler tyder på at beige kan bli den nye trenden i bærekraftig investering.

Under de siste ESG-seminarene har det vært kontinuerlige spørsmål om hvordan man skal håndtere den økende motstanden mot ESG-prinsipper, som reflekterer en generell skepsis til grønne merkelapper og kriterier innen finans.

Snart inntar USA en ny president som har vist lite entusiasme for grønne tiltak, samtidig som flere statsledere er fraværende på det kommende klimatoppmøtet COP29 i Aserbajdsjan. Det er et klart tegn på at den grønne euforien vi så under pandemien, nå er på retur.

Investorer viser ikke lenger den samme ivrigheten for selskaper med «grønn» i navnet. Finanstilsynet har nylig fått frem nye retningslinjer for markedsføring av grønne fond, i lys av en nødvendig opprydning etter en tid med grønnvasking.

Vi befinner oss i en ny fase av ESG, der rapporteringsregler nå kommer til å rulle inn fra EU som en tsunami. Men hva med de investorene som fortsatt ønsker å ha en positiv innvirkning med sine investeringer og samtidig tjene penger?

Motstanden mot ESG handler ikke om at investorer har gitt opp tanken om å redde kloden. Utfordringen er hvordan man kategoriserer den finansielle analysen som tar hensyn til miljømessige og sosiale faktorer.

Finansprofessor Aswath Damodaran, kjent som «ESG-døderen», påpeker at klimaendringer er den største eksistensielle krisen i vår tid, men kritiserer imidlertid ESG-bevegelser som en lite effektiv tilnærming.

I en rapport fra University of Cambridge Institute for Sustainability Leadership, argumenteres det for at ESG er blitt et slags ekstra lag rundt tradisjonelle forretningsmodeller, uten å ta tak i det grunnleggende problemet med forholdet mellom lønnsomhet og bærekraft. Forfatterne advarer om at så lenge markedet favoriserer kortsiktig gevinst over langsiktig bærekraft, vil skaden på planeten fortsette.

Det er derfor viktig at næringslivet skaper en kritisk masse som kan påvirke myndighetene til å ta mer betydelige skritt mot bærekraftige løsninger. Det må bli økonomisk tiltalende å fase ut ikke-bærekraftige aktiviteter.

Marcus Svedberg, sjeføkonom i Folksam, har pekt på noe han kaller «transisjonsalfa», som antyder at det er en merverdi i å endre selskaper til å bli mer konkurransedyktige. Når en bedrift blir grønnere og mer bærekraftig, kan det være lønnsomt både for planeten og investoren.

Svedberg hevder at investorer som tidligere har følt at de måtte ofre avkastning for å investere i virkelig grønne selskaper, nå kan se mot såkalte «beige» selskaper som er på vei mot å bli grønnere. Investering i selskaper som støtter overgangen fra beige til grønn kan også bli en smart strategi.

Det er likevel viktig å understreke at dette ikke er en invitasjon til å investere blindt i ikke-grønne selskaper. Grunnleggende krav bør være å engasjere seg med selskaper som har konkrete og målbare grønne ambisjoner, samt planer for å oppnå disse.

Jakten på bærekraft fortsetter, men nå er det kanskje på høy tid å se litt mer kritisk på nyansene i bærekraftig investering.