Det er en skremmende utvikling når vi ser på antallet barn med diabetes type 1, både globalt og her hjemme i Norge. Overlege og professor Torild Skrivarhaug ved barneavdelingen på Oslo universitetssykehus (OUS) advarer om at det ikke bare er en personlig belastning for de rammede barna og familiene, men også en betydelig utfordring for helsevesenet.

Skrivarhaug, som leder Barnediabetesregisteret, uttaler at tallene viser en jevn stigning. "Fra 1973 til 1982 så vi ca. 150 nye tilfeller årlig blant barn under 15 år. I 2022 ble det registrert hele 512 nye tilfeller. Selv når man tar høyde for befolkningsøkningen, er dette en dramatisk utvikling," sier hun.

En nylig studie fra universitetet i Castilla-La Mancha, som analyserte data fra 32 europeiske land, viser at insidensen av diabetes type 1 blant barn nesten har doblet seg. I Europa har forekomsten økt fra 11 tilfeller per 100 000 barn i perioden 1994–2003 til omtrent 21 tilfeller mellom 2013 og 2021. Land som Finland har den høyeste forekomsten globalt, med en økning fra 40 til 56 tilfeller per 100 000 barn.

For Norges del er tallet nå på 39 per 100 000 barn, en betydelig økning fra 22 per 100 000 i 1994. Dette innebærer at vi nå står overfor et alvorlig helseproblem, spesielt med tanke på at diabetes type 1 er en autoimmun sykdom. Skrivarhaug påpeker at dette også er knyttet til en generell økning i autoimmune sykdommer som cøliaki, multippel sklerose og psoriasis.

Selv om det er kjent at det kan være underliggende genetiske faktorer, finnes det fortsatt ingen klare svar på hvorfor noen barn utvikler sykdommen mens andre ikke gjør det. Forskning påpekte at virusinfeksjoner kan spille en rolle som utløser, men det gjenstår å se om dette er den konkrete årsaken.

Spørsmålet henger sammen med flere mystiske trekk ved diabetes 1-epidemien i Norden. En hypotese antyder at forskjeller i miljøforhold som klima, UV-stråling, og tilgangen på D-vitamin kan ha en innvirkning. "Norge og Sverige har en bekymringsfull økning, men det er interessant å merke seg at Kuwait nå ligger foran dem i insidens," sier Skrivarhaug.

Globalt er diabetes type 1 en betydelig helseutfordring. Ifølge The Lancet hadde 1,5 millioner personer under 20 år diagnosen diabetes type 1, og over 12 000 personer under 25 år døde av sykdommen i 2019. Mange barn i lavinntektsland er særlig sårbare, der mangel på insulin og tilgang til helsetjenester er de største problemene.

I Norge kan vi imidlertid være takknemlige for den gode diabetesbehandlingen som tilbys, med effektive oppfølgingsrutiner og resultater som er blant de beste i verden. Men hva kan vi gjøre for å redusere denne økningen i barnediabetes? Dette er en problemstilling som krever bredt samarbeid mellom forskere, helsevesen og samfunnet. Vår ungdom fortjener en tryggere fremtid.