På første juledag sto togene stille i hele Norge, noe som førte til at jeg gikk ut i garasjen for å beundre min nye Tesla. Som pendler er jeg nå lykkelig uavhengig av Bane Nor.

Da jeg flyttet til Larvik, hadde jeg store planer om å pendle med tog til Oslo. Med mye hjemmekontor, trenger jeg å være i hovedstaden bare et par dager i uken. Jeg så for meg at jeg kunne jobbe på PC-en og lytte til podkaster mens jeg reiste. Men disse drømmene viste seg å være naivitet.

Min første tur til Oslo resulterte i en time lang ventetid i en lukket vogn på Sandefjord stasjon uten informasjon. Jeg måtte ringe jobben min og informere dem om at jeg ikke kom til å rekke møtet. Forsinkelser ble raskt en kilde til stress, spesielt når det gjaldt undervisning for hundre studenter. Toget forble upålitelig, og det var klart at jeg måtte gjøre en endring. En Tesla Model 3 ble kjøpt, og siden den gang er jeg en fornøyd bilpendler.

Men ikke alle har muligheten til å kjøpe en ekstra bil. Lærere, journalister, rørleggere og bilmekanikere blir presset ut av Oslo av skyhøye boligpriser og deretter av Bane Nor. Hva skal folk gjøre i en slik situasjon?

Problemer med Bane Nor strekker seg dypt. Riksrevisjonen har allerede pekt på svikt i organisasjonen, som har ansvaret for jernbaneinfrastrukturen. Det er ofte der feilene ligger, når det gjelder forsinkelser og innstillinger. Videre har det blitt påpekt at togene i Ukraina faktisk er mer punktlige enn de i Norge!

Trygve Hegnar fra Finansavisen har kritisert Bane Nor, og pekt på direktører uten erfaring fra togdrift. Den nyere administrerende direktøren, Thor Gjermund Eriksen, har en imponerende mediebakgrunn, men mangler forståelse for jernbanedrift. Det er tydelig at politisk tilknytning veier tyngre enn fagkunnskap i ansettelsesprosessen.

Sentrale fagforeninger krever nå ekstern granskning av togstoppene, mens Eriksen tilsynelatende foretrekker intern granskning. Dette har ledet til bekymringer om selvransakelse innen Bane Nor.

Kilden til disse problemene kan spores tilbake til jernbanereformen under Erna Solbergs regjering, der det ble bestemt å oppdele jernbanen i forskjellige selskaper for å stimulere konkurranse. Dessverre er infrastrukturen fortsatt hos Bane Nor, som har en alarmerende historie med forsinkelser og manglende vedlikehold.

I en tid der vi ser et behov for effektive og pålitelige transportløsninger, framstår Bane Nor som et symbol på mislykket politikk og dårlig ledelse. Det er på høy tid at en omstrukturering blir vurdert, og at vi begynner å fokusere på vedlikehold av det eksisterende systemet i stedet for å kaste bort penger og tid på ytterligere reformer som ikke fungerer. Ernas jernbanereform framstår nå som en av hennes største feilgrep, med konsekvenser som berører tusenvis av pendlere og like mange som er avhengige av effektiv kollektivtransport.