Kåre Hønsi, regiondirektør i Statkraft, har nylig delt sine meninger om myter knyttet til kraftbransjen, med fokus på vindkraft, i et omfattende intervju. En av de mest usikre og omstridte diskusjonene dreier seg om innvirkningen av vindkraft på naturen i Norge.

Det er ingen tvil om at vindkraftanlegg er omfattende industriområder. De krever store arealer, og de enorme vindturbinene og de tilhørende veiene tar opp mye plass og ødelegger korte og verdifulle naturområder. På bare 15 år har vindkraftanlegg tatt opp like mye areal som hva hyttebygging har gjort på 100 år.

Dessverre fører denne nedbyggingen av naturen til at det mister sitt karakter som naturopplevelse. Gjennom skygge og støy, spesielt infralyd fra vindturbinene, blir den naturlige roen ødelagt. For mange som bor i nærheten, kan det å leve under slike forhold medføre betydelig verdireduksjon på boliger og hytter. I tillegg rapporteres det om helsemessige plager relatert til støy.

Vindkraft er i seg selv også usikker. Vindturbiner produserer ikke strøm i vindstille perioder, noe som gjør at vi må ha tilleggsressurser, som batterier og vannkraft, for å balansere strømreguleringen. Produksjonen og driften av vindturbiner så vel som de nødvendige ressursene til batterifabrikker, betyr at vi stadig må grave opp sjeldne mineraler. Dette fører til skader på natur både lokalt og globalt, og er ofte knyttet til uetiske arbeidsbetingelser, som barnearbeid i Kongo eller miljøødeleggelse i Kina.

Livssyklusen for vindturbiner på land er kanskje rundt 25 år, men det som er særlig bekymringsverdig er avfallsproblematikken. Ved endt livssyklus må turbinene, samt rotorbladene, håndteres på en miljøvennlig måte – noe som er en utfordring. Erosjon av mikroplast fra vindturbinene kan også forurense jordsmonnet og vannkilder - en problematikk som ikke kan ignoreres.

Havens vindkraftanlegg er også utsatt for slitasje fra saltvann, og ses for tiden på som en dårlig løsning med en levetid på mindre enn 10 år. Problemet med mikroplast og PFAS er alvorlig, da disse stoffene ender opp i marine økosystemer og til slutt på tallerkenen vår.

Klimatiltak er nødvendig, men løsningen ligger ikke alltid i vindkraft. Alternativer som geotermisk energi eller kjernekraft kan tilby mer stabil og langsiktig energiproduksjon, til tross for motstand mot kjernekraft.

Vestlandet, der Hønsi ønsker å bygge flere vindkraftanlegg, er spesielt sårbart. Her finner man 22 av Norges 26 vegetasjonsgeografiske regioner. Den unike naturen, med fjorder og fjell, tiltrekker seg millioner av turister hvert år. Spørsmålet er: Er vi villige til å ofre dette for midlertidige løsninger med vindturbiner?

Stormen av diskusjoner om vindkraftens innvirkning på lokalsamfunn og naturstyringsprinsipper er mer relevant enn noensinne. Mange av oss som bor i Vestlandet, ser verdien av å bevare vår vakre natur og står imot ødeleggende avtalefestede prosjekter. Kan vi virkelig tillate at vårt elskede Vestland forvandles til et landskap fylt med vindturbiner og industriell forurensning? Dette er spørsmål vi må ta alvorlig.