I et debattinnlegg av Håvard Kristiansen i TU 7. januar reises det spørsmål ved NVEs analyser av kraftmarkedet. Kristiansen gir inntrykk av at NVE antar en fremtidig europeisk kraftsektor uten kjernekraft, men dette er en misforståelse.

NVE presenterer i sine analyser en referansebane for utviklingen av energimiksen frem mot 2050, hvor både vindkraft, havvind og solkraft får betydelig plass. Samtidig tar vi høyde for en økning i produksjonen fra kjernekraft i årene som kommer. Flere europeiske land har offentliggjort målsetninger om ny kjernekraft, og vi forutsetter at disse blir realisert.

Det er samtidig viktig å påpeke at fremtiden til kraftsystemet i Norge og Europa er pakket med usikkerhet. Kristiansen anklager NVE for å basere analysene på «helt urealistiske antagelser». Men verken Kristiansen eller NVE kan med sikkerhet vite hvordan energilandskapet vil se ut om 25 år. Derfor er vi tydelige på at forutsetningene vi bruker alltid må sees i lys av stor usikkerhet.

Teknologisk framdrift, økonomiske variabler og politiske faktorer spiller en stor rolle i denne utviklingen. For å håndtere usikkerheten skaper vi flere scenarier og sensitivity analyser for å gi en dypere forståelse av potensielle utviklinger.

Ytterligere, økningen av uregulerbar fornybar energi gjør fleksibilitet i energisystemet enda mer verdifullt. Dette skaper en synergistisk effekt fremover, men det er fortsatt høy usikkerhet knyttet til hvor viktig fleksibilitet vil bli. Det er også mulig at investeringene i hydrogen kan vise seg å være lavere enn antatt. Tidligere har vi utdypet usikkerhetene om fleksible forbruksmuligheter, noe som peker på at strømmarkedene kan bli påvirket av teknologier som ennå ikke er i sektorene.

Med en så dynamisk utvikling i energimarkedene er det avgjørende for både politikk og næringsliv å være årvåkne og fleksible for å tilpasse seg framtiden. Det er viktig å følge med på endringer i energipolitikk og investorinteresse, som vil forme kraftmarkedene fremover.