Neste uke er en viktig tid for de ansatte i staten, ettersom avgjørelsen fra Rikslønningsnemnda forventes å komme samtidig for alle involverte parter. Dette skjer etter at LO Stat i juni bestemte seg for å gå inn i den frivillige lønnsnemnda, rett etter at medlemmene stemte mot resultatet fra forhandlingene mellom staten og forhandlingsutvalget.

Kjersti Barsok, leder i Norsk Tjenestemannslag (NTL), har uttalt at Rikslønningsnemnda står ved en korsvei i norsk tariffhistorie. Hun understreket at målet deres er å oppnå like gode tariffavtaler og sikre en lønnsutvikling for alle, og dette vil bli avgjort i den kommende behandlingen.

Konflikten startet tidligere i år, da Akademikerne og Unio gikk ut i streik. Regjeringen reagerte ved å be om tvungen lønnsnemnd etter henholdsvis én og halvannen uke med streik. Hovedårsaken var statens krav om å samle alle ansatte under én enkelt tariffavtale for statsansatte. Denne ønsket er ikke uproblematisk, ettersom siden 2016 har det vært to separate avtaler – én for de som er organisert i YS og LO, og en annen for Akademikerne og Unio-medlemmer. LO og YS ønsker å gå tilbake til én felles avtale, mens Akademikerne og Unio ønsker å beholde sin individuelle avtale, hvor lønnsforhandlingene foregår på virksomhetsnivå.

Kari Tønnessen Nordli, leder for Akademikerne stat, har uttrykt optimisme før den kommende behandlingen og uttalt at deres avtale har vært gunstig for både medlemmene og virksomhetene. Hun mener at de har sterk tro på at nemnda vil gi dem medhold i deres sak, som de fremmer med stor overbevisning.

Uansett hvilken vei avgjørelsen tar, vil den ha stor betydning for fremtiden til over 300 000 statsansatte i Norge, og kan potensielt endre landskapet for tariffavtaler i offentlig sektor for mange år fremover. Den kommende uken kan altså bli et vendepunkt for mange, både fagforeninger og ansatte, i kampen om bedre lønns- og arbeidsvilkår.