Introduksjon

På torsdag møtes Norges Bank for årets første rentemøte, og det er bred enighet blant økonomene om at renten vil bli stående på 4,5 prosent. Det er stor spenning knyttet til om sentralbanken vil opprettholde sitt tidligere signal om mulige rentekutt i mars.

Forventninger fra økonomer

Økonom Tore Grobæk Vamraak fra Sparebanken Sør forventer at sentralbanksjef Ida Wolden Bache vil gi enda tydeligere indikasjoner enn tidligere. "Det har vært klare signaler om et potensielt kutt neste år, så det vil være interessant å se om de forsikrer markedene om dette," uttaler Vamraak.

Stabil økonomisk situasjon

I forkant av møtet har det vært lite som tyder på at Norges Bank vil justere sine signaler om renteutviklingen. Frank Jullum, sjeføkonom i Danske Bank, mener at den økonomiske situasjonen er for stabil til å rettferdiggjøre en signalendring. "Vi har ikke sett nok indikatorer som tilsier at marskuttene er i fare, og derfor er det lite trolig at det skjer endringer nå," sier han.

Mellom møte uten nye prognoser

Dagens rentemøte er et såkalt mellom møte, som betyr at det ikke vil bli presentert nye prognoser for økonomien eller renten. Historisk sett har sentralbanken ikke gjort store endringer i signalene under slike møter.

Tidligere prognoser for rentekutt

Den sist kjente prognosen fra desember antyder at Norges Bank ser for seg tre eller fire rentekutt i 2025. Likevel er det flere meninger om hvor mange kuttene vil bli – spenningen i markedene er til stede.

Valutasituasjonen og inflasjonseffekter

Svakheten til den norske kronen har vært merkbar, særlig i lys av en sterkere dollar. Marius Gonsholt Hov, sjeføkonom i Handelsbanken, påpeker at Norges Bank må være bevisst på hvordan valutakursen påvirker inflasjonen og rentene. En svak krone kan presse opp prisene på importerte varer, noe som kan tvinge sentralbanken til å handle.

Økonomiske data og inflasjon

I tillegg har det kommet flere økonomiske data den siste tiden som kan påvirke rentepolitikken, og Jullum understreker at de lave inflasjonstallene for desember kan trekke i motsatt retning av de økte utenlandske renteforventningene. Han advarer mot å begynne å endre signalene for tidlig.

Uenighet om antall rentekutt

Kjersti Haugland fra DNB Markets deler også Vamraak og Jullums syn om at det ikke er tilstrekkelig grunnlag for å omgjøre planene om rentekutt i mars. Ifølge Haugland er det tross alt litt for tidlig for Norges Bank å endre kursen.

Fremtidige konsekvenser av rentekutt

Det er viktig å merke seg at det er usikkerhet om hvor mange rentekutt som faktisk vil finne sted i løpet av 2025. Mens mange forventer tre eller fire kutt, finnes det de som tipper på bare to. Vamraak anslår at antallet kan snike seg opp mot tre, mens Jullum trapper opp forventningene til fire kutt i år.

Effekten av rentekutt på økonomien

Konsekvensene av rentekuttene vil bli spennende å følge med på, spesielt med tanke på hvordan kuttene kan stimulere norsk økonomi. Med mange husholdninger som sitter på oppsparte midler, kan en nedgang i renten føre til økt forbruk både i boligmarkedet og på andre investeringsområder.