I en overraskende vending i norsk politikk har Kjersti Stenseng, som har vært partisekretær for Arbeiderpartiet (Ap) siden 2015, annonsert at hun ikke vil stille til gjenvalg på landsmøtet i april. "For partiet er det bra å få inn nye krefter, ny energi og nye ideer," uttalte hun til NRK.

Stenseng har hatt en sentral rolle i partiets ledelse sammen med partileder Jonas Gahr Støre og nestlederne Tonje Brenna og Jan Christian Vestre. Siden Stenseng tiltrådte har Ap opplevd betydelige svingninger i støtte, fra tidvis over 40 prosent til nå under 18 prosent i enkelte meningsmålinger.

Det har lenge vært snakk om behovet for fornyelse i partiledelsen. Stenseng bekrefter at hun ikke har blitt bedt om å trekke seg, men at hun ønsker å bidra til å åpne for nye kandidater. "Ti år som partisekretær er lenge," sier hun, og legger til at hun har følt motivasjon for å fortsette, men ønsker nå å gi plass til nye stemmer.

I 2018 laget Stenseng visse kontroversielle kommentarer om en oppslutning på 30 prosent for partiet, som hun alltid har måttet forsvare. "Jeg tror det er mange årsaker til at vi har slitt, og vi har vært gjennom tøffe runder," reflekterer hun over situasjonen.

Stensengs tid som partisekretær har også vært preget av de alvorlige metoo-sakene som har rammet Ap. "Dette har vært noe av det vondeste og vanskeligste vi har vært gjennom," erkjente hun. Spørsmålet omkring hvordan partiet har håndtert disse situasjonene vil sannsynligvis forbli relevant i tiden fremover.

Flere mediekanaler, inkludert NRK, har rapportert om økende press på statsminister Jonas Gahr Støre i forbindelse med kommende valg og intern motstand. Stenseng oppfordrer partiet til å bruke interne prosesser for å finne nye ledere og ha fokus på sakene velgerne bryr seg om.

Dagen etter Stensengs kunngjøring uttrykte også flere interne kilder bekymring for partiets fremtidige retning, og det er allerede diskusjoner om hvem som kan fylle hennes sko.

Med landsmøtet som nærmer seg i april, er det nå opp til partiet å navigere denne overgangen og bestemme hvordan de skal møte velgernes forventninger. Vil Arbeiderpartiet klare å gjenopprette sin posisjon blant velgerne, eller er dette virkelig et tegn på at partiet må revurdere sin plass i norsk politikk? Tiden vil vise.