Ukraina ber om våpen for å stå imot et brutalt, aggressivt diktatur. Den demokratiske verden kan ikke la skepsis gå over i nihilisme.

Fredsprisen til Anne Applebaum

For 2023 ble Tyske bokhandleres fredspris tildelt Anne Applebaum. Hennes takketale, først publisert i The Atlantic, setter fokus på viktige spørsmål om hvordan vi responderer på angrepene fra Russland.

I begynnelsen av 1990-tallet, da jeg begynte å forske på Sovjetunionens historie, føltes det som vi var på vei mot en ny æra av åpenhet og frihet. Mange trodde at Russland kunne bygges på de historiske sannhetene som dukket opp. Men 20. februar 2014, da russiske tropper invaderte Krym, ble denne troen alvorlig utfordinget.

Gjenkjennelsen av historien

Ingen historikere ønsker å oppleve at deres forskning blir til virkelighet, men det var nettopp det som skjedde. Da jeg begynte mitt arbeid om Gulags og Sovjets undertrykkelse av Øst-Europa, trodde jeg dette tilhørte fortiden. Så kom 2014, og de skremmende mønstrene fra historien gjentok seg. Russiske soldater opptrådte som fiender, terroriserte befolkningen og installerte frykt. De behandlet sivile som motstandere og bygde torturleirer som på 1930-tallet.

Autoritære regimer og imperialisering

Vi må anerkjenne de dype forbindelsene mellom autoritære regimer og imperialisering. Historikere som Immanuel Kant og Aristoteles argumenterte for at despotisme ofte fører til krig. Russiske myndigheter tilpasser seg de samme mønstrene; institusjoner demonteres, uavhengige stemmer stilnes, og det hersker en konstans av frykt blant befolkningen.

Feminisme og demokratisk utvikling

Feminisme har historisk vært en viktig del av demokratisk utvikling; likevel argumenterer motstandere for ''fred'', mens de overser krigens realiteter. Likevel, som Thomas Mann påpekte, fører denne holdningen til krig fremfor å forhindre den.

Kamp mot undertrykkelse

Siden invasjonen i 2014 er over 116.000 russere straffet for å uttrykke meninger eller protestere mot krigen i Ukraina. Det er en påminnelse om at sterke stemmer mot undertrykkelse er livsviktige. Den demokratiske verden må ikke stenge øynene for tragedien som utspiller seg i Ukraina, men handle med en klar forståelse av konsekvensene av passivitet.

Tysklands spesifikke rolle

Tyskland, der erfaringene fra det 20. århundre er en tung arv, har en spesifikk rolle å spille. Det er ikke bare et spørsmål om å støtte Ukraina; det handler i høyeste grad om å beskytte europeiske verdier. I stedet for å gi etter for pessimisme, må vi styrke vårt engasjement for demokrati og frihet.

Kampen for europeisk familiedemokrati

Våre politiske prinsipper er i fare. Historien viser oss hva som skjer hvis vi aksepterer autokratiske tilstander. Vi må huske at kampen i Ukraina ikke bare er for Ukrainas overlevelse, men for hele den europeiske familiedemokratiet. Dersom vi står sammen, kan vi overvinne kreftene som ønsker å undergrave våre friheter.

Endre løpet av historien

Vi må aldri glemme at det er i vår makt å endre løpet av historien, og den mest makeløse sjansen til å stoppe autoritarismens fremmarsj ligger i å hjelpe kjære Ukraina til å seire. Da vil vi ikke bare redde Ukraina, men beskytte oss selv og kommende generasjoner fra de mørkeste scenariene. Verden må vite: Vi kan gjøre det igjen!