Tidligere denne uken ble åtte nye områder i Ukraina unntatt fra retten til kollektiv beskyttelse, noe som har utløst en storm av kritikk.

Utlendingsdirektoratet (UDI) har gjort nye vurderinger av sikkerheten i landet, og konkludert med at disse områdene er trygge. Men natten til lørdag ble fem av disse områdene rammet av angrep.

– Det er helt absurd at de later som om dette er trygge områder. Det er det virkelig ikke, sier Arild Hermstad fra Miljøpartiet De Grønne (MDG).

Hermstad påpeker at mange av områdene regjeringen vurderer som trygge lider av svak luftvernbeskyttelse, noe som setter sivilbefolkningen i fare.

UDI hevder de kontinuerlig overvåker situasjonen, og beskriver områdene som trygge ut fra en asylrettslig vurdering. Ifølge Per-Jan Brekke, pressekontakt i UDI, er dette områder som virker mindre utsatt for krigshandlinger.

– Situasjonen er ikke fredelig. Krigen i Ukraina er fortsatt en pågående konflikt, og det er urettferdig å ta fra flyktningene retten til kollektiv beskyttelse, sier Guri Melby, leder av Venstre.

Hun advarer mot at regjeringens innstramming bidrar til å normalisere krigens brutalitet. Birgit Oline Kjerstad fra SV er enig i at den midlertidige kollektive beskyttelsen bør gjelde alle ukrainske flyktninger.

– Det er urimelig å sende tilbake og ikke ta imot folk fra en del av Ukraina som er under angrep. Krigen pågår, og vi ser daglig rapporter om bombinger og angrep, sier hun.

I løpet av uken vil UDI vurdere alvorlighetsgraden av de nylige angrepene og hvordan det påvirker deres vurderinger av hva som er trygge områder.

Snorre Sæther, direktør i UDI, sa tidligere at det er vanskelig å bruke ordet trygt samtidig som situasjonen forblir ustabil. Det er en høy terskel for å gi individuell beskyttelse, men vi er klare over at situasjonen kan endres raskt.

Ukrainske myndigheter arbeider nå med å styrke luftvern tiltakene og øke sikkerhetsnivået i de områdene som er vurdert som trygge, men det gjenstår å se om dette vil være tilstrekkelig. Med den pågående konflikten og hyppige angrep, er det tydelig at debatten om sikkerhet og beskyttelse av sivile fortsetter å være svært relevant.

Krigens uforutsigbarhet gjør det avgjørende for verden å følge med, og spørsmålene om flyktningers sikkerhet forblir høyst presserende.