Det er ingen tvil om at kvinner i dag har en betydelig makt på datingmarkedet. I denne dynamikken ser vi hvordan det er alfahannene – de mest attraktive og selvsikre mennene – som tiltrekker seg flertallet av damene. Samtidig finnes det en annen type menn, kjent som sigmahanner, som er like suksessfulle, men som foretrekker en mer dempet og mystisk tilnærming.

Ifølge Mats Larsen, forfatter av boken «Pornopung», er det en direkte sammenheng mellom den økende bruk av digitale datingplattformer og en nedgang i fødselstallene. Hansen peker på at kvinnene i økende grad sorterer bort menn som ikke oppfyller deres kriterier, noe som fører til at mange menn føler seg ekskludert fra muligheten til å finne en partner.

Markedet for korttidsforhold skiller seg vesentlig fra langtidsmarkedet. Menn søker ofte etter uformelle seksuelle forbindelser, mens kvinner er mer selektive og ønsker en partner som de kan se en fremtid med. Dette resultatet favoriserer alfahannene, som ofte besitter egenskaper som utseende, rikdom eller status.

Michel Houellebecqs roman fra 1994, «Utvidelse av kampsonen», tar opp lignende temaer, hvor hovedpersonen reflekterer over sammenhengen mellom seksualitet og økonomi, og hvordan disse faktorene skaper skiller i samfunnet. I dagens samfunn står mange vanlige menn igjen som taperne i denne kampen for kjærlighet og intim kontakt.

Men hvorfor har vi havnet i denne situasjonen? Det er klart at seksuell frigjøring har spilt en rolle. Den gir kvinner mulighet til å være mer selektive, noe som noen ganger etterlater uattraktive menn uten muligheter. Digitale datingapper har også forsterket fenomenet, ettersom studier viser at et begrenset antall menn får de fleste matchene.

Er kvinnene for kravstore? Mange av de som lykkes i datingmarkedet oppfyller en nesten urealistisk liste med krav: høyde, utseende, intellekt, empatisk natur, høy utdanning, god inntekt og evne til å være følelsesmessig tilgjengelig. Denne listen kan gjøre det nesten umulig for vanlige menn å konkurrere.

Som et resultat har mange norske menn begynt å se utenlands etter kjærlighet, til steder som Thailand, der de opplever at kvinnene er mindre kravstore enn de norske. Dette har blitt en løsning for de som føler seg marginalisert i sitt eget hjemland.

Kvinnebevegelsen har utvilsomt ført til positiv endring, men samtidig har det også ført til en situasjon der mange menn opplever å ha lav partnerverdi. Dette kan sees i de dystre statistikkene: menn står for de høyeste selvmordsratene, høyest antall rusmisbrukere, og en rekke andre helseproblemer.

Det er klart at situasjonen på datingmarkedet er kompleks, med dype samfunnsmessige og psykologiske implikasjoner, som nødvendigvis må adresseres for å skape en mer rettferdig framtid for alle.