Under årets klimatoppmøte (COP29) er fokuset på klimafinansiering og behovet for økonomisk støtte til fattige land for å håndtere klimakrisen mer aktuelt enn noen gang. Statsministeren i Albania, Edi Rama, fremhevet problemet under sin tale ved å kritisere verdens ledere for mangel på reell handling og forpliktelse til grønn omstilling.

Rama bemerket at under hans opphold på toppmøtet har han vært vitne til delegater som prater om klimaendringer, mens de samtidig deltar i festligheter bak kulissene.

– Taler fylt med store ord og løfter forandrer ingenting. Verden fortsetter som før, sa Rama. Den albanske statsministeren stilte spørsmål ved hvorfor verdens nasjoner møtes gang på gang uten å vise politisk vilje til å gjennomføre nødvendige endringer.

Kardinal Pietro Paroli fra Vatikanstaten ble enig med Rama i at vi står overfor en «økologisk gjeld» mellom rike og fattige nasjoner, og oppfordret til en ny, rettferdig internasjonal finansordning. Dette er et tema mange, inkludert Røde Kors, har påpekt. Anne Bergh, generalsekretær for Røde Kors, uttrykte bekymring for det økende gapet mellom klimaforskningens krav og de faktiske tiltakene som blir iverksatt.

Globale utslipp har økt med 8 prosent siden Paris-avtalen ble undertegnet i 2015, og det forventes at de vil øke med ytterligere 0,8 prosent i år. Flere øystater, som Bahamas og Antigua og Barbuda, har også taklet alvorlige klimaendringer som direkte påvirker deres nasjoner. Bahamas' statsminister, Philip Davis, kritiserte verdenssamfunnet for å se på klimasituasjonen som isolerte hendelser.

Fra Stillehavet kom en lignende advarsel fra Tonga, hvor statsminister Siaosi 'Ofakivahafolau Sovaleni uttalte at klimaendringer utgjør en eksistensiell trussel for øynasjonen. Fiji og Tuvalu står overfor alvorlige utfordringer med stigende havnivåer som kan gjøre dem ubeboelige.

Kroatia har derimot gått i en annen retning og søkt å oppnå vekst gjennom grønn energi. Statsminister Andrej Plenkovic understreket at nesten 30 prosent av Kroatias energiforbruk nå kommer fra fornybare kilder, og de har ambisjoner om å nå 42,5 prosent innen 2030.

Desto mer kritisk er situasjonen i den nordiske regionen, hvor klimaendringer truer flere delstater med ekstremvær, og det er nødvendig med umiddelbar handling. Det er nå høyere enn noen gang behov for å mobilisere ressurser globalt, og det er på høy tid at rike nasjoner punktlig utfører sin forpliktelse til klimafinansiering for å sikre en bærekraftig fremtid for vår planet.