Vi har alle vært der – den utmattende følelsen etter lunsj når øynene knapt kan holdes åpne. Gjespene kommer, og ønsket om en liten lur blir nesten overveldende. Hva gjør vi? Oftest tyr vi til en kopp kaffe eller te for å gi oss selv en ettermiddagsboost, før vi havner i en felle av søvnmangel ved å scrolle på telefonen hele natten.

Men det er en alvorlig side ved å konstant føle seg trøtt og ha problemer med å være entusiastisk om oppgaver. En ny studie publisert i "Neurology", tidsskriftet til American Academy of Neurology, kaster lys over disse bekymringene.

I artikkelen, utgitt onsdag 6. november, advares det om at personer som opplever overdreven søvnighet i løpet av dagen kan ha en økt risiko for å utvikle et høyst bekymringsfullt syndrom.

Dr. Victoire Leroy, forsker ved Albert Einstein College of Medicine i New York, understreker betydningen av å screene for søvnproblemer. "Våre funn viser at en tidlig identifisering kan hjelpe folk med å håndtere søvnproblemer og muligens forebygge kognitiv svikt i fremtiden," sier hun.

Syndromet det er snakk om, er et pre-demenssyndrom kjent som motorisk kognitivt risikosyndrom. Det kan arte seg ved langsom gange og hukommelsesproblemer, selv når det ikke er noen åpenbare tegn på demens. Dette syndromet kan oppstå lenge før demens forekommer.

Studien viser at individer med overdreven dagtidssøvnighet og lav entusiasme for å fullføre oppgaver har større sannsynlighet for å utvikle syndromet. Det er ikke bevist at søvnproblemer direkte forårsaker syndromet, men forskningen indikerer en betydelig sammenheng.

I studien deltok 445 mennesker, med en gjennomsnittsalder på 76 år, og ingen av dem hadde demens. Forskerne evaluerte deltakerne ved hjelp av spørreskjemaer om søvn og helse ved start, der de også testet ganghastigheten deres både i starten av studien og etter et gjennomsnitt på tre år.

For å vurdere søvnproblemer ble deltakerne spurt om hvor ofte de våknet om natten og om de brukte lang tid på å sovne. For å undersøke forekomsten av dagtidssøvnighet, ble de spurt om hvordan de klarte å holde seg våken i hverdagslige situasjoner som å kjøre bil og delta i sosiale sammenkomster. Spørsmålene om entusiasme vurderte hvordan de følte seg motivert til å fullføre oppgaver.

Av deltakerne hadde 177 dårlige soverutiner, mens 268 hadde gode. Ved studiens start hadde 42 personer allerede utviklet motorisk kognitivt risikosyndrom, og til slutt utviklet ytterligere 36 personer syndromet.

Dr. Leroy konkluderer med at mer forskning er nødvendig for å utforske forholdet mellom søvnproblemer, kognitiv svikt og hvordan motorisk kognitivt risikosyndrom passer inn i bildet. "Vi må forstå mekanismene som knytter disse søvnforstyrrelsene til potensiell kognitiv svikt for å kunne gi befolkningen bedre informerte råd," avslutter hun.

Så, hvis du på noen måte kjenner igjen deg selv i dette, ta det på alvor! Er det på tide å få hjelp med søvnen din?