USA er i en tilstand av forandring som er vanskelig å kjenne igjen. Den utenrikspolitiske vendingen bort fra Europa har blitt mer og mer tydelig, og det er frykt for at USA kan trekke seg fullstendig tilbake fra kontinentet, både når det gjelder verdier og sikkerhetsgarantier. Dette setter de europeiske lederne i en svært vanskelig posisjon, hvor de må navigere mellom å beskytte egne verdier og forberede seg på en usikker fremtid.

I tillegg er det verdt å merke seg at USA nå opplever internasjonale omveltninger, med stadig mer isolasjonistisk retorikk fra enkelte av sine ledere. Trump-administrasjonen har skapt urolighet ikke bare gjennom handelskriger, som kan ramme vår økonomi, men også i forhold til Ukraina, der han har stilt seg tvilende til president Zelenskyjs rolle og hentet fram et slett forhold til Putin.

Innen Midtøsten har Trump åpenbart støttet Israels krigføring mot palestinerne, og hele situasjonen der ser ut til å forverres. Fremtiden i regionen kan til og med muligens involvere en 'riviera' på Gazastripen, som Trump en gang nevnte.

Det er bekymrende at det amerikanske lederskapet har uttalt seg om å ekspandere, slik som Trumps forslag om å inkludere Canada som en '51. stat'. Allerede før han tiltrådte presidentvervet, hadde han antydet bruk av militærmakt for å få kontroll over Grønland.

Selv om Grønland har selvstyre, er øya fortsatt underlagt Danmark når det kommer til forsvars- og utenrikspolitikk. En nylig meningsmåling viser at 85 prosent av Grønlands befolkning ikke ønsker å bli en del av USA, mens 56 prosent ønsker å løsrive seg fra Danmark, noe som viser en dyp misnøye med de nåværende omstendighetene.

Den siste uken ble to amerikanske Hercules-fly sendt til Grønland, og i flyene ble det rapportert om fire skuddsikre biler. Opprinnelig var detighetene stort, med planer om å få besøk av Usha Vance, kona til visepresident J.D. Vance. Men turen har blitt nedskalert, og det er nå kun visepresidenten som reiser.

Tiltakene for å unngå brudd på diplomatisk kutyme, ved å besøke en amerikansk militærbase istedenfor den grønlandske befolkningen, er symptomatisk for hvordan den nåværende administrasjonen håndterer internasjonale forhold. Det vekker bekymring, og grønlandske ledere, som Múte B. Egede, får støtte i sine bekymringer fra befolkningen, som etterlyser mer offentlig støtte fra deres allierte.

Nå gjenstår det å se om USAs endrede planer er et resultat av diplomatiske forhandlinger, eller om dette er uttrykk for en mer aggressiv amerikansk utenrikspolitikk. Historien vil dømme oss hardt dersom vi ikke står opp mot et mulig amerikansk nei til Grønland.