Er outsourcing av asylsentre virkelig løsningen?

Fremskrittspartiet (Frp) har som mål å avvikle dagens asylsystem, og om partiet får det som de vil, skal ingen asylsøkere få permanent opphold i Norge.

Erlend Wiborg fra Frp argumenterer for at vellykket integrering er nært knyttet til antallet innvandrere som kommer til landet. Deres forslag bygger på modeller som allerede diskuteres i flere europeiske land, inkludert Italia, Danmark og Tyskland: sending av asylsøkere til asylmottak i tredje land. Høyre og Arbeiderpartiet har også vært åpne for lignende løsninger.

Men er dette virkelig en god måte å håndtere asylbølger som treffer Europa?

Personlig har jeg erfaring fra asylmottak, og jeg kan med sikkerhet si at det ikke er et optimalt alternativ.

Innvandring i Europa er et resultat av mange faktorer, inkludert krig og konflikt i ulike land. Europas egne handlinger, spesielt militære intervensjoner i land som Libya og Irak, har skapt kompleksiteten vi nå står overfor.

I tillegg trenger Europa arbeidskraft, men kostnadene ved å håndtere asylsøkere har oversteget forventningene til politikere. Mangel på tid og ressurser har resultert i at mange ikke har fått den integreringen de trenger, verken språkundervisning eller oppfølging i arbeid. Som et resultat sitter vi igjen med både bidragsytere og de som kan utgjøre en trussel mot vårt demokratiske system.

Det er enighet om at de som allerede er her må integreres før vi tar imot flere. Men å sende asylsøkere til mottak i tredje land vil ikke løse problemene som eksisterer her og nå.

For det første er spørsmålet hvem vi faktisk sender bort. Hvordan vil vi avgjøre hvem som tas imot? Er religion, hudfarge eller opprinnelsesland kriterier vi vil bruke?

For det andre, hvordan vil prosessen se ut? Hvordan vil søknadene deres bli vurdert, og vil de ha mulighet for utdanning og språklæring i disse mottakene?

Som noen med erfaring fra et asylmottak, hvor saksbehandlingstiden tidligere var kortere enn i dag, kan jeg bekrefte at livet der kan være en prøvelse for familier. Det er et helvete å leve i et miljø preget av kulturelle og sosiale konflikter.

I min bok «Jeg kommer fra Iran» beskriver jeg denne kompleksiteten: konfrontasjoner, dårlig hygiene, og alvorlige brudd på sosial moral. For ventende asylsøkere i en usikker situasjon er det frustrerende å oppleve en fremtid uten klar retning og med liten håp om arbeid.

Deres livssituasjon må tas alvorlig. Det er ingen enkel løsning, men det er klart at etter over 30 år med innvandring og mislykkede tiltak, må vi klare å implementere en bedre integreringspolitikk. Dette innebærer at innvandrere må lære språket, komme seg i jobb og integrere seg i det norske samfunnet.

Dagens system støtter ikke dette. Tiden for å være naiv er over; vi må innføre krav om ansvarlig integrering og fjerne stønader for de som ikke bidrar aktivt til samfunnet.

Det er på høy tid å sette ned foten for å sikre et samfunn hvor alle tar ansvar og bidrar til fellesskapet.