Den fascinerende boken «Den tyske teologi» er endelig oversatt til norsk etter å ha vært glemt i over 700 år. Skrevet på 1300-tallet, fikk boken nytt liv gjennom Martin Luther, som utga den to ganger i 1516 og 1518. Samme år publiserte han sine berømte 95 teser, som satte fyr på reformasjonen i Europa.

Knut Alfsvåg, professor i teologi ved VID – vitenskapelige høgskole, står bak den første norske oversettelsen. I sin podkast «Ulest – kristne klassikere» deler han innsikt i bokens dybde og åndelige betydning. "Den tyske teologi" er et uttrykk for en mystisk tradisjon som rager over den latinske, skolastiske universitetsteologien som preget dens samtid.

Boken er ikke bare mystisk, den tilbyr oppbyggelseslitteratur som gir leseren praktisk veiledning – et essensielt element for å forstå de åndelige erfaringene som er essensielle i livet til troende. Den uidentifiserte forfatteren taler direkte til både klostertradisjoner og åndelig interesserte legfolk.

Alfsvåg påpeker at bokens mystiske natur fremstår som en reaksjon på den teoretiske tilnærmingen i universitetsteologien. Dette reflekteres også i senere bevegelser, som den lutherske pietismen på 1700-tallet, som søkte mer autentisk nærhet til Gud.

Kjernen i den kristne mystikk av denne perioden er erkjennelsen av at Gud er uendelig annerledes enn det skapte. "Vi mangler ord for å beskrive det guddommelige", sier Alfsvåg og forklarer at opplevelsen av Guds nærvær kan være mer virkningsfull enn intellektuell forståelse.

Et viktig aspekt av bokens lære er den advarselen mot selvopptatthet. Forfatteren understreker at det å erfare Gud krever at man vender blikket bort fra seg selv. Alfsvåg deler også at den anonyme forfatteren advarer mot å la seg lokke av åndelig hovmod, og understreker at man alltid må holde seg disiplinert og trofast i sine åndelige praksiser.

I tillegg forklarer Alfsvåg at vår relasjon til Gud er en gave, ikke en belønning for fortjeneste. Boken underviser leseren i kunstens å oppdage Guds nærvær i alt – særlig i livets utfordringer. Alfsvåg poengterer selv at vi må utvikle evnen til å se det guddommelige i våre hverdagslige opplevelser.

Martin Luther, i sitt forord til 1518-utgaven, advarte mot å la seg forstyrre over bokens "simplistiske tyske og direkte språk". Han påpekte at selv om boken kan virke fattig i menneskelig visdom, er den rik på guddommelig innsikt – et punkt som fortsatt er relevant i dag.

Kjenner du noen som kunne hatt nytte av å lese denne boken? Del denne historien og la oss sammen utforske dybdene av vår tro!