For 45 år siden skjedde ulykken på Alexander Kielland-plattformen, der 123 personer mistet livet og 89 overlevde. Til tross for at det har gått over et tiår med elleve stortingsperioder, ni regjeringer, og syv statsministre, har ikke norske politikere tatt økonomisk ansvar for ofrene og deres familier.

Nå samarbeider partiene SV, Rødt, MDG og KrF for å foreslå erstatning for dem som led under tragedien. Stortingsrepresentant Mímir Kristjánsson fra Rødt uttrykker sin skuffelse: "Det er en skam at ofrene for Alexander Kielland-ulykken fremdeles ikke har fått en krone i erstatning 45 år etter ulykken."

Olaug Bollestad fra Kristelig Folkeparti understreker at Norges oljeinntekter har vært betydelige, og mener at staten har et ansvar for erstatning til de som har mistet sine nærmeste. Det er nå et presserende krav om at det tas grep for å gi de pårørende det de har rett på.

Rapporter avdekker alvorlige mangler i håndteringen av ulykken. Spørsmål som hvem som hadde det endelige ansvaret for ulykken forblir ubesvart. I 2021 konkluderte Stortinget med at det ikke var nødvendig med en ny granskning, noe mange mener er en lite tilfredsstillende løsning. En tidligere rapport fra Universitetet i Stavanger viste at viktige dokumenter manglet, og at plattformen ikke var godkjent som boligplattform.

Regjeringen på den tiden visste om de lave sikkerhetsstandardene innen oljeindustrien, men forsøkte å fjerne kritikk i et dokument bare fem dager etter ulykken. Dette har ført til mistillit og spørsmål om hvorvidt myndighetene setter arbeidslivssikkerhet høyt nok.

Anders Helliksen, en av overlevende fra katastrofen da han var bare 20 år, er nå styreleder i Kielland-nettverket. Han forteller smertelig om tapet: "123 av mine arbeidskamerater døde. Hadde regelverket blitt fulgt, ville sannsynligvis mange flere ha overlevd." Helliksen peker på at det manglet klare retningslinjer for sikkerhet og tilsyn, som gjorde situasjonen enda farligere den gangen.

"Det gjør meg trist og oppgitt, spesielt for alle som har mistet en ektefelle, far, sønn eller bror i denne katastrofen," avslutter han. Kampen for rettferdighet fortsetter, mens ofrene venter på en erstatning som har latt vente på seg i over fire tiår. Hva må til for at historien ikke gjentar seg?