Introduksjon

I juli 2023 ble det publisert en sjokkerende rapport som bekreftet at barn og sårbare voksne i New Zealand har vært utsatt for overgrep mens de var under statlig omsorg i flere tiår.

Personlige historier

Tupus Ulik, som selv er et offer, delte sin hjerteskjærende historie med BBC Radio: "Jeg er 29 år gammel, og den eldste i min familie på farssiden. Alle de andre har tatt livet sitt."

Offisiell unnskyldning

Myndighetene kom med en offentlig unnskyldning tirsdag, og anerkjente det som er beskrevet som en «utenkelig nasjonal katastrofe». Rundt 200.000 mennesker er berørt av denne skandalen, hvor nesten ett av tre barn under statlig omsorg har opplevd overgrep.

Granskningens funn

Granskingen, som er den mest omfattende i landets historie, finner også at mange av ofrene led under det som omtales som tortur. Statsminister Christopher Luxon uttrykte beklagelse både på vegne av nåværende og tidligere regjeringer, som har sviktet i å håndtere denne tragiske historien.

Reaksjoner og krav om handling

Flere hundre ofre var tilstede for å høre hans unnskyldning, og mange delte følelsene av både lettelse og sinne over langvarig forsømmelse. "Det er ikke nok med ord, vi forventer handling!" ropte en av de fremmøtte.

Rapportens detaljer

Granskingen har vart i hele seks år, og nærmere 3000 mennesker har delt sine grusomme opplevelser. Rapporten avdekket tusenvis av tilfeller med seksuelle overgrep, sterilisering, tvungne fødsler, samt fysisk, verbal og psykisk vold, spesielt i institusjoner drevet av religiøse grupper.

Ofrenes situasjon

Selv om rapporten og unnskyldningen er etterlengtet av mange, er det et bittert faktum at mange av ofrene har gått bort uten å få den rettferdigheten de fortjener. Samtidig presenterte rapporten over 100 anbefalinger for forbedringer, hvorav regjeringen har begynt å arbeide med 28 av dem.

Fremtidige tiltak

Statsminister Luxon understreket at "Nå er det alles ansvar å sørge for at slike overgrep, som aldri burde ha skjedd, ikke skjer igjen." I tillegg vil det bli innført en nasjonal minnedag for ofrene, 12. november.

Behov for oppreising

Flere av ofrene har blitt intervjuet av New Zealand Herald, og de uttrykker tydelig behovet for reell oppreising. Paora Crawford-Moyle sa direkte: "En unnskyldning uten oppreising er ikke verdt noe. Jeg føler de drar ut tiden. Mange ofre ligger for døden og får aldri pengene de har krav på."

Konklusjon

I sin tale anerkjente statsministeren at ordene hans var viktige, men også en «fattig trøst», spesielt med tanke på de 3500 personer som til nå har søkt om oppreisning fra regjeringen. Dette står som en kraftig påminnelse om at retten til rettferdighet for disse ofrene må bli en prioritet for New Zealand.