Mona husker tydelig den dagen hun tenkte: "Jeg skal ALDRI bli bonde!" Dette var da hun var 8-10 år gammel og absolutt ikke ønsket å hjelpe til i fjøset hjemme. Men livet har en merkelig måte å overraske oss på.

Bare noen år senere, som tenåring, begynte hun å dra på Finn.no. Hun var på jakt etter sin egen gård, til tross for sine tidligere forbehold. Det er en fascinerende reise fra å avvise bøndenes liv til å omfavne det og gjøre det til sitt eget.

Mona beskriver livet på gården som en kombinasjon av både lykke og utfordringer. "Dyrene er det jeg liker best, men de kan også gjøre meg mest frustrert!" forteller hun med et smil. Den unike forbindelsen hun har til dyrene gir henne både glede og irritasjon, noe som bare gjør livet enda mer spennende.

Gjennom årene har Mona lært seg kunsten å være en god bonde, og hun fortsetter å utvikle seg, både som person og som dyreeier. Hennes historie er en inspirerende påminnelse om at vi ofte ender opp der vi kanskje aldri trodde vi ville være.