I fjor ble 116 norske studenter felt for fusk ved hjelp av kunstig intelligens (KI), noe som viser en økende bekymring blant utdanningsinstitusjoner. En fersk undersøkelse fra Studiebarometeret viser at fire av fem studenter nå bruker KI i studiearbeidet sitt.

Tallene fra klagenemndene ved de 19 statlige universitetene og høgskolene i Norge, som Khrono har innhentet, avslører en dramatisk økning i antall fuskesaker. Bare 21 av de 116 studentene ble frikjent, mens 68 av dem fikk to semester utestengelse.

Avdekking av fusket

En av de mest tydelige indikatorene på KI-fusk har vært uregelmessigheter med kildehenvisninger, ofte inkludert oppdiktede referanser. Professor Morten Goodwin, en ekspert på kunstig intelligens ved Universitetet i Agder, forklarer at språkmodellene som ChatGPT har en tendens til å generere kilder som kan virke troverdige, men i virkeligheten ofte ikke eksisterer.

Eksempler på fusk inkluderer studenter som har oppgitt fiktive nettsteder og bøker. I en sak fra Universitetet i Oslo hevdet en student å ha brukt kilder fra en nettside som viser seg å ikke eksistere, med totalt 14 oppdiktede referanser.

Overlevering av kunstig intelligens-generert arbeid er ikke begrenset til fiktive kilder. En student ved NTNU ble utestengt etter å ha levert en besvarelse med referanser til påståtte egne arbeider fra 2006, som heller ikke eksisterte.

Det er også observert at studenter kan ha mangelfulle kildehenvisninger, der sensor ikke klarer å verifisere referansene. En student ved OsloMet klarte ikke å finne to av sine egne kilder, og ble mistenkt for å ha brukt KI for å generere dem.

Kritikk av eksamensmetoder

Mange professorer og sensorer uttrykker bekymring for hvordan KI påvirker akademisk integritet. Professor Oddveig Storstad ved NTNU påpeker at det blir stadig vanskeligere å skille mellom studentarbeid og KI-generert tekst. Det er en utbredt mening blant lærere at hjemmeeksamener kan være en utfordring, med forslag om at det bør suppleres med muntlige eksamener for å sikre at studentene er i stand til å forklare sitt arbeid.

Utdanningsinstitusjonene står nå overfor et stort spørsmål: Hvordan skal de regulere bruken av KI i utdanningen? Ved Universitetet i Innlandet er det eksplisitt regulert at det er fusk å presentere KI-generert innhold som eget arbeid. Andre institusjoner, som Universitetet i Bergen, har ikke spesifikke referanser til KI, men omhandler det under eksisterende regler om fiktive kilder.

Utviklingen i KI-teknologi

KI-ekspert Morten Goodwin mener at utviklingen av språkmodeller vil gjøre det enklere for studenter å unngå å bli oppdaget. Han advarer om at med de nyeste versjonene av disse modellene vil kvaliteten på genererte referanser forbedres betydelig, noe som gjør det vanskeligere for sensorer å avsløre fusk.

Som et resultat av denne utviklingen har noen akademikere begynt å forutsi at falske kilder kan forsvinne som et problem ettersom teknologi forbedres.

For studentene betyr dette at det er viktigere enn noen gang å forstå reglene rundt akademisk integritet og hvordan de kan bruke KI på en ansvarlig måte.