I Norge har bruken av kunstig intelligens (KI) blant studenter eksplodert. Ifølge Studiebarometeret fra februar bruker hele fire av fem studenter KI i sitt studiuarbeid. Men i denne ivringen har også flere studenter gått for langt.

Khrono har samlet inn tall og vedtak fra klagenemnder ved 19 statlige universiteter og høyskoler, og det viser seg at 116 studenter har blitt felt for fusk ved hjelp av KI.

Det skremmende er at hele 68 av disse studentene ble utestengt i to semestre, mens kun 21 ble frikjent. Dette er en dramatisk økning fra 2023, da det ble rapportert om 66 tilfeller av KI-fusk i løpet av ett år, og bare tre studenter hadde blitt felt siden ChatGPT ble lansert i november 2022.

Hva avslører studentene?

Et av de mest fremtredende tegnene på fusk er uregelmessigheter med kildene, inkludert oppdiktede eller feilaktige referanser. Professor Morten Goodwin, ekspert på kunstig intelligens ved Universitetet i Agder, bemerker at både ChatGPT-3 og ChatGPT-4 ofte kan produsere referanser som ikke finnes, noe som gir en indikasjon på at studentene kanskje har brukt KI i arbeidet.

I noen av de dokumenterte fuskesakene er kildene så totalt oppdiktede at de ikke finnes noen steder, som i tilfelle med en student ved Universitetet i Oslo som refererte til en nettside som ikke eksisterer. Hennes besvarelse inneholdt hele 14 fiktive kilder.

En annen student ved OsloMet fikk en advarsel fordi flere av kildene hennes ikke kunne spores opp, og referanser ble ansett som oppdiktede. Mens studenten forklarte manglene med slurv, mente nemnda hennes handlinger var forsettlige.

Mistanke om AI-bruk

Sensorer er på vakt når studenter bruker kilder som ikke stemmer overens med pensum, og dersom besvarelsen viser variasjon i skrivestil eller kvalitet, blir de ekstra mistenksomme. Dette er tilfeller som professor Oddveig Storstad har erfart; hun har ofte opplevd at tekster kan skifte språk eller stil, noe som gjør det vanskelig å vite om teksten er skrevet av en student eller generert av KI.

For å motvirke fusk, har noen universiteter klart definerte retningslinjer for bruk av KI. For eksempel står det i vedtektene til Universitetet i Innlandet at det er fusk å presentere innhold generert av KI som eget arbeid. Derimot har Universitetet i Bergen ikke spesifikt nevnt KI, men fanger opp slike tilfeller gjennom bredere retningslinjer om falske kilder.

Men er det nok? Goodwin uttrykker bekymringer for at kvaliteten på KI vil bli bedre, som gjør det vanskeligere å oppdage falske referanser i fremtiden. Gitt utviklingen i KI-teknologi, kan falske kilder snart bli et nærmest umulig problem å oppdage, om ikke utdanningsinstitusjoner tar kraftige grep for å håndtere situasjonen.

Konklusjon

KI-fusk blant studenter er et voksende problem som krever oppmerksomhet. Utdanningsinstitusjoner kan ikke bare stole på at studentene følger reglene, men må også utdanne dem om riktig kildebruk og konsekvensene av fusk. Med økende bruk av AI i akademiske omgivelser, er veien videre for utdanning og evaluering usikker. Hva vil fremtiden bringe, og hvordan vil universitetene navigere i dette komplekse landskapet?