Ny forskning publisert i JAMA Psychiatry viser en bekymringsfull trend blant personer med alvorlige psykiske lidelser. Disse individene har ikke bare en høyere frekvens av psykiske lidelser, men også av metabolsk komorbiditet. Hele 75% av denne pasientgruppen er overvektige eller lider av fedme, mens forekomsten av type 2-diabetes er flere ganger høyere enn i den generelle befolkningen. Dette medfører en tragisk konsekvens: personer med alvorlige psykiske lidelser dør i gjennomsnitt 15 til 20 år tidligere av kardiovaskulære sykdommer enn resten av befolkningen.

Antipsykotika, som er essensielle i behandlingen av alvorlige mentale helseproblemer, er sterkt assosiert med betydelige metabolske bivirkninger. Vektøkning, dyslipidemi og økt risiko for diabetes er de mest fremtredende konsekvensene. Ikke bare er vektøkning plagsomt for pasientene, det kan også føre til stigma og hindringer for sosialt engasjement, noe som igjen påvirker den mentale helsen negativt.

Det finnes imidlertid håp. Enkle livsstilsendringer som moderat vekttap kan redusere risikoen for kardiovaskulære sykdommer og type 2-diabetes, og bedre både livskvalitet og kognisjon. Men til tross for denne informasjonen, er metabolsk komorbiditet ofte underbehandlet i denne sårbare gruppen.

Forskning har vist at legemidler som semaglutid og tirzepatid kan føre til en vektreduksjon på rundt 15%, samtidig som de forbedrer blodsukker, blodtrykk og lipidprofiler. Dette kan dermed redusere risikoen for hjerte- og karsykdommer betydelig. Men personer med alvorlige psykiske lidelser har ofte blitt ekskludert fra studier rundt GLP-1-analoger, til tross for at foreløpige resultater tyder på at disse medikamentene kan gi betydelige helsefordeler.

Det er flere hindringer for bruken av GLP-1-analoger, særlig pris og tilgjengelighet, spesielt når pasientene må dekke kostnadene selv. I tillegg har det vært bekymringer om mulige økninger i selvmordsrisiko, men en ny artikkel i Nature Medicine antyder at risikoen kan være lavere enn først antatt. Dette gir håp om at GLP-1-analoger kan være både trygge og effektive for denne pasientgruppen.

Det er kritisk at vi ikke lar frykten for langsiktige bivirkninger hindre personer med alvorlige sinnslidelser i å få tilgang til potensielt livsforbedrende behandling. En integrasjon av fysisk og psykisk helse vil ikke bare gjøre en forskjell i pasientenes liv, men kan også bidra til bedre behandlingsresultater og livskvalitet. JAMA-artikkelen avslutter med å understreke at det er på høy tid at vi tar grep for å forbedre den fysiske helsen til de som allerede kjemper med alvorlige psykiske lidelser.